Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Senk kontantkortprisen nå!

KOMMENTAR: NetCom og Telenor går igjen til sengs med hverandre for å verne om duopolregimet. Men denne gangen er de nødt til å bøye seg for konkurransen, og nå er det på tide å senke prisene til mobilbrukerne.

Berner Ross, Jørgen

I forrige måned gikk Telenor og NetCom i tospann for å stikke kjepper i hjulene for Telepluss’ sin kontantkorttjeneste. Det var dumt – særlig for duoplistene selv.

Samarbeider?
Med 10 minutters mellomrom, uten å varsle myndighetene, koblet de ut tilgangen til Telepluss’ tilbakeringsnummer. Radarparet ble umiddelbart stevnet for namsretten av kontantutfordreren, men oppsiktsvekkende nok reagerte Post- og teletilsynet (PT) før namsretten rakk å innkalle til forhandlinger.

PT påla operatørene å åpne nettene umiddelbart, inntil saken kunne behandles av tilsynet på ordinært vis. Mobiloperatørene slo dermed revers og åpnet nettene igjen – også denne gangen med få minutters mellomrom.

Taper på alle fronter
NetCom forsøkte så å innføre et ekstra gebyr på samtaler til Telepluss. Igjen ble selskapet stevnet for namsretten. Denne gangen var ikke dommeren nådig. Uten en gang å innkalle til forhandlinger ble NetCom pålagt å fjerne gebyrene og punge ut med saksomkostninger.

Så forsøkte Christoffersen & Co seg med å legge igjen en førti sekunder lang beskjed som Telepluss-kundene måtte lytte til for å bruke tjenesten. Denne beskjeden advarer kundene på det sterkeste mot å kjøpe slike tjenester. Atter en gang ble NetCom ydmyket av Namsretten og måtte fjerne alle hindringer pluss betale ekstra saksomkostninger.

Ingen stopper teknologien…
Callback er langt fra noe nytt historisk fenomen. I begynnelsen av nittitallet, mens telemonopolene herjet i både Europa og Asia, dukket det opp en urskog av callbacktilbydere.

Konseptet er enkelt. Du ringer opp et nummer, legger på og blir så ringt tilbake i løpet av sekunder med summetonen. På denne måte slipper forbrukeren å bruke monopolistens linje – i likhet med bruken av prefiks.

Men etter at telemonopolet falt i 1998 slo blant annet Telia og Tele2 til med langt lavere takster til utlandet. I mange år hadde Telenor kost seg med astronomiske takster til Amerika og Asia. Etter hvert som folk har lært seg å taste prefiks, ble Telenor selvfølgelig nødt til å senke prisene tilsvarende.

Da utenlandsprisene til operatører i Norge falt til et internasjonalt konkurransenivå, falt behovet for callbacktjenester tilsvarende. Flere av disse operatørene gikk faktisk konkurs som følge av tørken. Få gidder det ekstra bryderiet å ringe opp et nummer, i likhet med prefiks, for så å bli ringt tilbake, med mindre du sparer skikkelig på ekstrajobben.

Ei heller for mobil
Nå skjer det samme på mobilmarkedet. Det unike med Telepluss er at callbacknummeret er norsk, noe som gjør det lettere å blokkere. Flere amerikanske callbacktjenester gir hver kunde et eget utenlandsk nummer, som de benytter. Dermed blir det vanskelig for duopolistene å sile ut trafikk.

I likhet med alle andre teletjenester får Telenor og NetCom inntekter fra samtrafikk for alle innkommende samtaler, noe de får i stadig større grad etter hvert som stadig flere bruker callback…

Eneste måten å komme callback-”parasittene” til livs er å senke prisene til et anstendig nivå.

Så lenge mobiloperatørene tar syv kroner minuttet fra ungdom som ringer skolekameraten rundt hjørnet, er det store marginer for konkurrenter, selv om de må sende samtalen på kryss og tvers over Atlanterhavet.

To ring – To roller
Telenors heltmodige innstas for å ”stoppe parasittene” kommer i et flaut lys så fort noen kaster blikket over kjølen. Mens de via sitt eierskap i Telenordia lanserer en callbackløsning i Sverige, forsøker selskapet å stoppe Telepluss med alle midler her til lands.

Hvor lenge skal duopolistene holde oss for narr?

Stikkord: Mobil