Iridiums tjenester hadde i hvert fall vært på luften i noen måneder før det hele tok foreløpig slutt:
Dårlige telefoner og dyre tjenester gjorde sammen sitt til at selskapet måtte få den amerikanske skifterettens aksept for midlertidig betalingsstopp (Chapter 11, på amerikansk).
ICO tapte på Iridium-krasj
Allerede da Iridiums problemer toppet seg, begynte det å gå rykter om at også ICO hadde vansker med å tilrettelegge neste runde finansiering på til sammen 600 millioner dollar (4,75 milliarder kroner).
Annonse
Og krisen i Iridium gjorde det enda vanskeligere for ICO å skaffe penger, til tross for at hovedinvestoren Hughes også er blant de største leverandørene til systemet.
Felles visjoner
ICO og Iridium har mye til felles: Den opprinnelige forretningsideen for begge selskapene var å tilby telefonitjenester til kunder på verdensbasis, basert på satellittkommunikasjon.
Først var det meningen at de skulle rekke ”alle” som hadde behov for telefonitjenester når de fjernet seg fra hjemmekontoret. Senere ble denne målgruppen redusert til dem som reiste i uveisomme strøk – og i de siste månedene før det sa stopp satset Iridium på vertikale markeder som offshore oljevirksomhet, samt fiskerier og maritime brukere.
Tidsaspektet
Men det tar tid å sende opp de nødvendige satellittene. Det gikk nesten ti år fra Motorola fikk ideen om Iridium til tjenesten var i gang basert på 66 satellitter, mens ICOs 12 satellitter først skulle komme i drift mot slutten av neste år.
Og i mellomtiden forandret verden seg: GSM og Internett ble de to nye teknologiene som skulle vise seg å knekke drømmen om satellitt-telefoni.
Hovedårsak: GSM
GSM-utviklingen har for det første gjort at kundene er blitt vant til at mobilterminaler er små og nesten ikke veier noe. Iridium-terminalene var for store og klumpete, samtidig som man måtte være utendørs, med klar linje til en eller flere satellitter for å få kontakt.
GSM hadde dessuten fått utbredelse i store deler av verden, slik at forretningsfolk kan regne med å kunne bruke sin GSM-telefon på de fleste steder hvor man normalt driver forretningsvirksomhet. Dermed forsvant en stor del av markedsgrunnlaget for satellitt-tjenestene.
Internett krever fart
Internettutviklingen – og særlig World Wide Web, har gjort at publikum krever langt større datahastighet enn 2.400 eller 9.600 Kbits/sek. Da spesifikasjonene for de to satellittsystemene ble lagt kunne ingen vite hvor viktig det i dag er for reisende å ha tilgang til rask datakommunikasjon.
For øyeblikket finnes det ingen tilfredsstillende, høyhastighets satellittløsning for folk på farten. Teledesic vil fikse dette om noen år, mens Inmarsats ISDN-hastighet på 64 Kbit/sek vil være en løsning allerede neste år. I mellomtiden må både Iridium og ICO vurdere om de overhodet har noe i dette markedet å gjøre.
Resultatet av de endrede forutsetningene kom altså i august: To satellittkrasj i løpet av fjorten dager. Dette gjør i hvert fall situasjonen bedre for gamle, gode Inmarsat, som fortsatt vil leve godt i noen år fremover.
Annonse
