kontantkort

Annonse


Hvem tjener på kontantkortene?

kontantkort

Nye mobilbrukere har langt lavere forbruk enn de som har hatt telefonen lenge. Nesten 90 prosent av førsteårsbrukerne bruker mindre enn 400 kroner i måneden, og bare en prosent bruker mer enn 750 kroner.

Dette er betydelig mindre enn de som har hatt telefon i mer enn fire år, hvor tallene er henholdsvis 44 prosent og 33 prosent. Dette hevder markedsundersøkelsesbyrået Strategy Analytics Inc. som har studert kontantkortfenomenet i Europa.

Under 10 minutter
Denne utviklingen gjør også at brukerprofilene endrer seg. Om lag 17 prosent av alle kundene bruker i dag sine telefoner mindre enn fem minutter daglig, mens 19 prosent ligger på mer enn 30 minutter hver dag.

Annonse


Gjennomsnittsbrukeren har telefonen mot øret 21 minutter daglig, mens den største brukergruppen, 32 prosent, er nede på mindre enn 10 minutter.

Koster mer
Alt dette skyldes kontantkortbrukerne, hevder Strategy Analytics, og det resulterer i at operatørene får betydelig lavere ARPU: Average Revenue per Unit. Nå kan denne siste påstanden sikkert diskuteres, siden det er et faktum at kontantkortbrukerne gjerne betaler mer pr. ringeminutt enn storbrukerne.

Konklusjonen er allikevel klar: Kanskje tjener operatørene mye på de nye kontantkortkundene. Men produsentene tjener enda mer.

Produsentene vinner
Egentlig er det slik at mobiltelefonprodusentene tjener penger på nesten alt operatørene foretar seg. Se for eksempel på det som skjer når en operatør steller i stand en sommerkampanje med attraktive tilbud: Mange gamle mobilbrukere faller for det nye tilbudet, drar til forhandleren for å utnytte det – og må kjøpe en ny telefon samtidig.

25 prosent av all operatørendring, på fagspråket churn, skjer fordi abonnenten vil ha med seg et spesialtilbud. Dette blir kostbart for operatørene, mens håndsettleverandørene leverer håndsett. Og det samme skjer når man får nye tjenester, enten man snakker om mobildata eller om de kommende GPRS-tjenestene som snart introduseres:

Dette er kostbare tjenester å bygge ut for operatøren, mens produsenten tjener på at de nye tjenestene som regel krever nye telefoner.

Gode betingelser
Nå er det selvfølgelig slik at operatørene gjerne klarer å få gode betingelser og priser når de bestiller titusener av mobiltelefoner i forbindelse med en kampanje – det er ingen som vet hvor mye Motorola faktisk tjente på å komme tilbake på omsetningstoppen i Norge.

Men uansett: Etterspørselen etter mobiltelefoner er så stor på verdensbasis at produsentene strengt tatt ikke har noen grunn til å gi vekk telefoner – og de lever jo som kjent av å selge telefonene de produserer.

Europa leder
Det ligger mange slike muligheter i GSM-systemet. Derfor er da også Europa, GSMs hjemmemarked, det raskest voksende i verden. Hele 40 prosent av alle mobiltelefoner som selges i 1999 vil bli solgt i Europa, etterfulgt av Asia og Stillehavsområdet (26 prosent) og USA (20 prosent).

Asia kommer etter
Den eneste trøsten for de amerikanske aktørene er at det som skjer i europeisk mobilbransje gjerne kommer til USA et par år senere. Men tall fra markedsundersøkelsesbyåret Strategis sier at man om fem år vil ha en situasjon hvor Europa og Asia ligger side om side, med 21 prosent av telefonomsetningen, mens Nord-Amerika såvidt vil bevege på seg til 21 prosent.

På det tidspunktet regner man med at det totale mobilmarkedet vil være på 370 milliarder dollar – mer enn 2.500 milliarder kroner.

Annonse