Hopp til navigasjon Hopp til innhold

IT svekker distriktene

OSLO: Forsker Arild Jansen har laget en doktoravhandling om hvordan den teknologiske utviklingen påvirker distriktene. Og det kan virke som om det ikke er bare positivt.

Retorikken rundt IT har fortalt oss at den representerer et unikt virkemiddel for desentralisering av næringslivet og muligheter for å oppnå større verdiskapning i distriktene.

IT-distriktene
I virkelighetens verden synes den nye teknologien å bidra til det motsatte: En ytterligere sentralisering, dersom vi ikke aktivt utnytter teknologien.

Dette er en av hovedkonklusjonene i Arild Jansens doktorgradsavhandling Utkanten i den globale landsby – Integrasjon eller identitet? som er levert ved Institutt for informatikk i ved Universitetet Oslo.

Fra eller til sentrum
Jansen har bakgrunn fra distriktene som lektor ved Høyskolen i Alta i Finnmark. Han imøtegår påstanden om at IT nærmest som en naturlov vil flytte mer av verdiskapningen fra sentrum og ut i periferien.

Det er vårt nordligste fylke som danner utgangspunkt for undersøkelsen Jansen har basert sin doktorgradsavhandling på. Jansen har blant annet undersøkt IT-bruken i småbedrifter i Finnmark.

Lavt i Finmark
Over 90 prosent av bedriftene brukte allerede midt på 90-tallet IT i sin daglige virksomhet. Jansen mener dette er representativt for landet som helhet.

– Om det er forskjeller, er bruken av IT høyere ellers i Norge enn i Finnmark, sier han.

Bygger kompetanse
Forskeren undersøkte både uavhengige bedrifter og bedrifter med tilknytning til en eller annen form for sentraltstyrt konsern eller kjede, for eksempel bankfilialer, dagligvarebutikker, bilforhandlere, hoteller og reisebyråer.

– De første til å ta i bruk IT i distriktene har vært filialer av landsdekkende bedrifter. Dette har vært positivt i den forstand at man har bygget opp kompetanse lokalt, samt at forbrukerne har fått bedre tilgang til varer og tjenester, sier Jansen.

Ikke samarbeid
– På den negative siden betyr dette at verdiskapningen flyttes fra distriktene og over til sentrale strøk. Landsdekkende bedrifter lager sentrale nettverk og flytter all strategitenkning og all kompetanse og kompetanseutvikling til de store sentraene, sier han.

– På den måten får man en kommandoøkonomi og ikke en verdiskapning basert på samarbeid, forteller han.

Kolinisering?
Dette medfører i første omgang en filialisering av distriktene. Filialene får planer, strategier og systemer tredd ned over hodet fra sentralt hold med liten mulighet til å påvirke valgene som gjøres.

Jansen frykter at dersom dette blir den dominerende utviklingen i fremtiden, vil det ende med en kolonisering av distriktene hvor de kun leverer råvarene, og kun har liten påvirkningskraft og kompetanse til å bygge videre på nyvinningene IT kan representere.

En kontrollteknologi?
– For selv om situasjonen i de mer uavhengige bedriftene er ganske annerledes, risikerer vi en utvikling der disse blir utkonkurrert av sentralstyrte konsern som kan tilby raskere leveranser og billigere løsninger også for det lokale markedet. Dermed får vi en utarming av distriktsnorge, sier Arild Jansen.

Han legger til at vi da ikke utnytter de mulighetene IT representerer for å skape vekst i distriktsnorge, slik hele Norge har behov for.

Trenger tiltak
Det trengs tiltak for å motvirke en slik utvikling. Arild Jansen mener næringslivet lokalt kan gjøre en god del selv ved å bygge ut horisontale nettverk som med utgangspunkt i lokale ressurser selv har kontrollen over den verdiskapningen de står for.

Det vil medføre at man trenger kompetanse lokalt og at informasjonsproduksjonen knyttes til og ikke skilles fra den fysiske produksjonen.