Hopp til navigasjon Hopp til innhold

IT-bransjen svikter legende

OSLO: Dataindustrien ser ut til å være lite interessert i å bidra til et minnesmerke over den mannen som skapte forutsetningene for deres rikdom.

Turing, Allan

The Alan Turing Memorial Fund ønsker å plassere en bronsestatue av Alan Turing i den lille Sackville-parken i Manchester, England hvor Turing levde de siste årene av sitt liv. Hittil har ingen av de store datafirmaene bidratt med støtte. Ifølge skulptøren, Glynn Hughes, ”vurderer” allikevel både Microsoft og Apple å støtte kampanjen, skriver BBC News.

Innbrudd og selvmord
Med utgangspunkt i Alan Turings liv og virke ligger Sackville-parken nærmest symbolsk til, der den trenger seg inn mellom Manchester Universitet og byens homostrøk. Turing levde sitt liv i begge leire. Det ble også hans bane.

Etter et innbrudd i leiligheten hans fikk politiet nyss om Turings homoseksualitet. Siden dette var straffbart i Storbritannia helt til begynnelsen av 70-tallet og Turing ble derfor arrestert.

Dommeren forlangte at vitenskapsmannen skulle gjennomgå en østrogenkur som etter sigende skulle kurere ham. Depresjonene som fulgte i kjølvannet av denne skandalen ble så tunge at Turing tok livet av seg med cyanid i 1954.

Intet skolelys
Turning ble født i 1912. På skolen markerte han seg langt fra som noe skolelys. Han lot seg ikke disiplinere og tok kun de fagene som interesserte ham seriøst. En einstøing var han også.

I et konservativt Storbritannia var det ikke ”comme-il-faut” verken å markere seg som ateist eller nekte å bøye seg for mer verdslige autoriteter som lærere og foreldre.

Det var etter at hans bestevenn, Christopher Morcom, døde at han tok seg sammen og satset på skolen, slik at han kunne komme inn på et godt universitet og videreføre arbeid han mente vennen ville ha gjort.

Cambridge
På King’s College i Cambridge utviklet han seg til å bli en av Storbritannias ledende matematikere og det var her han formet sine matematiske teorier som blant annet har dannet grunnlaget for utviklingen av datamaskinen.

Turing forestilte seg en revolusjonerende maskin som kunne lese serier av et-tall og nuller fra et bånd. Disse seriene ville kunne beskrive trinnene som skulle til for at maskinen skulle kunne løse oppgaver eller problemer.

I teorien er dette å ligne med en datamaskin. Det tok imidlertid ni år før teknologien nådde så langt at Turings ideer kunne omsettes til maskiner.

Kodeknuser
Turings matematiske geni kom også Storbritannia til nytte under krigen. Tyskerne førte en dødbringende ubåtkrig mot allierte konvoier og forsyningsskip.

Kommunikasjonen blant annet mellom de stridende ubåtene og planleggerne i Berlin foregikk naturligvis via kode. Men tyskerne hadde utviklet en maskin som gikk under navnet Enigma – Gåte – og som uopphørlig forandret kodespråket slik at det ble umulig for et menneske å knekke den.

Turing ”vant” krigen
Colossus var Turings svar. Denne maskinen blir beskrevet som et av stegene på veien mot den moderne, digitale computeren og den greide å knekke koden slik at de allierte fikk et stort forsprang på tyskerne.

Flere historikere mener at Turings bidrag til å vinne krigen neppe kan overvurderes.

Kunstig intelligens
Etter krigen fortsatte Turing sitt arbeide og forskning rundt digitale computere, men han var ukonvensjonell og kontroversiell til det siste. En av hans kongstanker i siste fase av livet var at man kunne skape kunstig intelligens – man burde kunne skape maskiner som gjennomførte de samme operasjonene som den menneskelige hjernen.

For å forsvare en slik påstand utviklet han en test for å måle nivået på kunstig intelligens. Denne testen som har fått navnet Turing-testen består i at et menneske kommuniserer med en datamaskin via en terminal. Når dette mennesket ikke lenger kan avgjøre om han kommuniserer med et menneske eller en maskin, kan maskinen sies å være i besittelse av alle intelligensens karakteristika.

Slutt
Så var det slutt. Fordommer og forfølgelse satte en stopper for et lysende vitenskapelig livsverk. Og nå vil altså ikke dataindustrien være med på å bidra til å hedre mannen med et minnesmerke.

Engelskmennene sier, stadig ifølge BBC News, at årsaken ikke er at Turing var homse. Nei, årsaken er at han ikke var amerikaner.

Les mer om Alan Turing her: www.turing.org.uk/turing