Linux er et operativsystem. Litt forenklet er dette et spesielt program som kjøres med en gang du skrur på datamaskinen. Hovedoppgaven til operativsystemet er å la deg kjøre andre programmer, og å fordele ressursene i og omkring datamaskinen (skrivere, skjerm, mus, modem, nettverkskoblinger osv.) mellom disse programmene.
Mange operativsystemer
Andre operativsystemer er eksempelvis UNIX (Linux er en variant av dette), Windows NT og MacOS. Windows 95 og 98 er også operativsystemer, riktignok i en litt videre forstand av begrepet.
Alle operativsystemer egner seg til ulike oppgaver og har sine fordeler og ulemper: Linux er intet unntak. Det mest spesielle med Linux er at den er fritt tilgjengelig, og utvikles på frivillig basis i et samarbeid mellom tusenvis av frivillige over hele verden.
Annonse
Flere distribusjoner
Finnen Linus Thorvalds skrev første versjon av Linux-kjernen – programmet som kontrollerer datamaskindelene, filsystemet og programmene som kjøres. Første offisielle versjon (1.0) ble sluppet i 1994.
I tillegg til kjernen kommer tusenvis av små og store programmer som utfører ulike oppgaver. Alt fra programmer som lister innholdet på harddisken, til avanserte grafikkprogrammer.
Disse programmene samles sammen i såkalte Linux-distribusjoner (Debian, RedHat, SuSE, Caldera, Slackware osv.).
Forvirring om versjoner
Når vi i dag omtaler Linux snakker vi ofte om både selve kjernen og samlingen med de mest nødvendige programmene rundt denne. I utgangspunktet er Linux kun selve kjernen.
Det er også mye begrepsforvirring i forbindelse med versjonsnummeret i de nevnte Linux-distribusjonene (som for tiden er alt fra 2 til 6) og versjonsnummeret på selve kjernen (som i mars 1999 er kommet til versjon 2.2). Distribusjonen RedHat 5.2 leveres eksempelvis med kjerneversjon 2.0.36.
Linux kan kjøres på mange typer datamaskiner, fra avanserte stormaskiner til 386-en du kjøpte i 1990 og for lengst har kastet i containeren.
Åpen kildekode
Svært sentralt i Linux-sfæren er at de langt fleste programmer baserer seg på såkalt åpen kildekode, dvs. at «oppskriften» til programmene er fritt tilgjengelig. Dermed kan hvem som helst i prinsippet gjøre endringer i oppskriften, for å tilpasse programmene til egne behov.
Det er i utgangspunktet marginale forskjeller mellom de nevnte Linux-distribusjonene. De kan stort sett gjøre det samme, men noen er litt enklere å installere enn andre. Brukerstøtten fra leverandøren varierer også. Du kan fritt laste ned mange av disse pakkene fra Internett.
Fordeler med Linux
Ulemper med Linux
Brukervennlighet
Linux har både et tekstbasert (som DOS) og et grafisk brukergrensesnitt (som Windows). Det jobbes for tiden veldig mye med å lage teknisk bedre grafiske grensesnitt, som gjør det lettere for programvareprodusentene å lage gode programmer. Linux’ popularitet hos den jevne bruker er veldig avhengig av i hvilken grad dette lykkes.
Linux egner seg fremdeles best som operativsystem for tjenerprogrammer, f.eks internettjenere og databasetjenere.
Fremtidsutsikter
Mange store og viktige programvareprodusenter lager nå Linux-versjoner av programmene sine, blant de store nevner vi Informix, Sybase, Oracle og IBM.
Dette viser at også den kommersielle verden har tro på Linux. Men du må fremdeles betale for mange av disse programmene. Men tro ikke nødvendigvis at du får noe bedre ved å betale mer; Linux-samfunnet har i god ånd laget egne varianter som i mange tilfeller kjører fletta av disse kommersielle programmene…
Gode applikasjoner
Det begynner også å komme brukbare kontorapplikasjoner. Corel har sluppet WordPerfect for Linux, og StarOffice og ApplixWare er navn på fullblods office-pakker på linje med Microsoft Office.
I 1998 og 1999 har flere store maskinvareleverandører som IBM, Silicon Graphics, Dell og Compaq også begynt å levere maskiner ferdig oppsatt med Linux. De tilbyr også «offisiell» brukerstøtte.
For mer informasjon, se interessegruppen for Linux i Norge sine sider: www.linux.no
Annonse
