Det er ikke bare det at Sense skal få benytte andres nett, som forårsaker reaksjonene. I tillegg skal selskapet benytte egne SIM-kort. Foreløpig vil Sense få full dekning i Norge, men dersom selskapet får liknende vilkår i andre Europeiske land, vil de kunne ende opp med en unik dekning i Europa. Og: Det hele oppnås uten å måtte investere i eget nett, pådra seg plikt til utbygning, eller, for den saks skyld, være konsesjonspliktig.
La oss se litt nærmere på potensielle konsekvenser av et slikt vedtak, for så å stille oss selv spørsmålet: er det virkelig slik vi ønsker konkurransen skal utvikle seg?
Da Telia fikk kjennskap til Sense-vedtaket reagerte de straks med å legge sin nyvunne DCS 1800 i “venteskuffen”. Årsaken er at forutsetningen for at Telia skal få adgang til å starte opp med mobilvirksomhet, er at de må bygge ut infrastruktur i fire byer og akseptere utbygging i femten til. Med andre ord en skyhøy investering. Telia har derfor reagert kraftig på PTs vedtak og mener at dette skaper ubalanse i kravene til likeverdige vilkår for konkurranse, som kan føre til at ingen vil investere i et tredje mobilnett i Norge. Telia og andre svenske operatører, har også uttrykt misnøye på hjemmebane med at den svenske Post- og Telestyrelsen skal ha gitt signaler om å slippe Sense inn på Telias svenske nett.
Misnøye og prosjekter i “venteskuffen” er ikke de eneste ringvirkningene av Sense-vedtaket. På børsen har aksjekursen på NetCom falt. En av årsakene skal ha vært en konsekvens av vedtaket. NetCom uttrykte på NORTIBs høstseminar, at det virkelige problemet med denne saken ligger i det at Sense skulle benytte egne SIM-kort. En slik løsning vil føre til at operatøren mister kontrollen med trafikken i sitt nett – og da kunne mye gå galt. Telenor Mobil påpeker også dette som et problem.
Annonse
Det har vært mange involverte instanser i denne saken, og minst like mange meninger. Hvor saken bør bringes opp har vært et hett tema i debatten. Arbeiderpartiet tok til orde for at vedtaket må bringes inn for Stortinget. Begrunnelsen er at avgjørelsen om Sense er en endring av nåværende telepolitikk, og slike endringer må Stortinget ta stilling til. I følge politikerne kan det hele kan få uheldige konsekvenser, spesielt for distriktene.
Det kan dermed se ut til at dette vedtaket virkelig kan få store følger dersom det blir stående. Muligens får Norge ikke et tredje mobilnett – viljen til å satse på videre utbygging av eksisterende nett og DCS 1800 synes å være dalende, og neste generasjons mobilnett, det såkalte UMTS-nettet vil kan hende bli utsatt på ubestemt tid?
Hva er så viktig for oss som kunder?
Det har vist seg at konkurranse virker positivt både på priser og tjenestetilbud. Etter ett år med såkalt fri konkurranse på de gamle monopolområdene, har stadig flere tatt til orde for at myndighetene må legge forholdene bedre til rette for at konkurransen kan utvikle seg raskere enn det vi har sett. I denne sammenheng er asymmetriske virkemidler blitt nevnt som et tiltak. Det vil si at det blir lagt flere og strengere restriksjoner på de dominerende operatørene slik at nye operatører får enklere og bedre etableringsvilkår.
Sense vedtaket har karakter av et asymmetrisk virkemiddel. Derfor burde vedtaket ideelt sett få en positiv mottakelse blant kundene. Sense kan selvsagt ikke benytte nettet helt uten en form for økonomisk gjenytelse; selskapet må betale kostpris pluss en fortjenestemargin til operatøren for tjenesten. Lønnsomheten i dette vil således avhenge av hva marginen er, samt hvilke kjøreregler man kan legge inn i avtalen. Dette er imidlertid tradisjonelle problemstillinger det sikkert er mulig å bli enige om.
Post- og Teletilsynet har ikke funnet noen tekniske grunner til at vedtaket ikke skal bli stående. Dette kan være noe kortsynt. En GSM-telefon er en liten datamaskin. Når man slår den på, vet systemet hvem man er og hvor man er. Denne informasjonen kan også brukes til å utføre oppgaver som ligger utenfor den vedtatte GSM standard – som igjen kan få tekniske konsekvenser. Dette er dog en mistenkeliggjøring av en parts motiver og bør antakelig holdes utenfor diskusjonen.
Argumentet om at man ikke har kontroll med trafikken dersom Sense benytter egne SIM-kort, synes vi lyder vikarierende. Det er ikke slik at Senses trafikk vandrer rundt i nettet ubemerket inntil én plutselig oppdager at nettet er i fare for å bli sprengt. Trafikk er trafikk og kan måles på mange måter. Dersom det hevdes at selve trafikkveksten kan komme ukontrollert fordi man ikke har kontroll på salget til Sense, så er det et mer troverdig argument. Men også det er noe man kan unngå relativt enkelt via avtaler og felles planlegging.
Konklusjonen er derfor etter vår mening at kundene bør ønske Sense og andre velkommen. Økt konkurranse vil gi gevinster – og Sense vil uten tvil bringe en ny og interessant vri på konkurransesituasjonen i Norge. Men – det må også legges til at det faktisk er myndighetenes ansvar å sørge for nødvendige rammebetingelser, som gjør det mulig å la Sense få tilgang uten at resultatet blir et tilbakeslag i utviklingen på området. Dette arbeidet bør prioriteres.
Annonse
