I praksis betyr de nye reglene at det er forbudt å eksportere standardprodukter med kryptering som er kraftigere enn 64 bits.
Dette er bedre enn reglene som Washington tidligere holdt på da 56 bits var grensen. (Når man øker nøkkelstørrelsen fra 56 til 64 bits, blir det 256 ganger vanskeligere å knekke koden).
Enighet
De 33 medlemslandene i den såkalte Wassenaar Arrangement, inkludert Norge, ble torsdag enige om å forby eksport av kryptering med nøkkellengde på mer enn 64 bits. Dermed har Washington klart å bruke forsvars- og sikkerhetsspørsmål for å oppnå noe som var umulig å få til gjennom handelspolitikk.
Kyptering en risiko
Clinton-administrasjonen har lenge ment at tilgangen til avansert krypteringsteknologi er en sikkerhetsrisiko på verdensbasis. Derfor har USA et generelt forbud mot å eksportere krypteringsløsninger med nøkkel større enn 56 Kbits.
Men i resten av verden har mange land, inkludert Norge, ikke de samme strenge reglene. Derfor har norsk IT-bransje hatt anledning til å selge sterkere krypteringsløsninger.
Handelspolitisk
Amerikansk IT-bransje har lenge ment at dette er urettferdig konkurranse, og presset på Washington har vært sterkt fra selskaper som Intel og Microsoft for å få resten av verden til å bli like restriktive.
Men dette har hittil vært et handelspolitisk tiltak som amerikanske diplomater ikke har fått gjennomslag for.
Farlig våpen
Dette har imidlertid ikke stoppet Clinton-administrasjonen, som i stedet har valgt å få et internasjonalt forbud mot avansert kryptering vedtatt i Wassenaar-gruppen. Wassenaar Arrangement ble opprettet i den nederlandske byen Wassenaar i 1997 som et forum hvor de 33 landene kan diskutere “ansvarlighet i overføringen av konvensjonelle våpen og tobruks-varer og teknologier”.
Nå har Washington klart å få avansert kryptering med på listen over slike produkter. Dermed må de 33 medlemslandene inkorporere paragrafer i sine eksportreguleringer som gjør det ulovlig å eksportere avansert kryptering. Kryptering er altså definert som farlig våpen.
Annonse
