Hopp til navigasjon Hopp til innhold

SPILLTEST: Half-Life

OSLO: Skytespillet Half-Life får stjernekritikk av alle som har prøvd det. Det er både uhyggelig spennende, realistisk og intelligent på samme tid. Half-Life, som lanseres i disse dager, er en sterk utfordrer til Quake.

I Half-Life ser du verden gjennom øynene til Gordon Freeman, en 27 år gammel vitenskapsmann. Han jobber i det hemmelige forskningsprosjektet Black Mesa. Eksperimentet går galt, og det underjordiske forskningskomplekset eksploderer. Hvordan skal du komme deg ut gjennom ødelagte dører og sammenraste korridorer, omgitt av aggressive monstre og skyteglade soldater?

Troverdig handling
Det ikke er en eneste forklarende filmsekvens i Half-Life. Likevel oppleves spillet som en troverdig film. Du nøster opp historien ved å snakke med vitenskapsmennene du møter, eller ved å overhøre samtaler mellom soldatene.

Du beveger deg ved å løpe, gå eller krabbe, og du kan dukke, henge etter armene, skyte eller ta kvelertak på dine motstandere.

Soldater og monstre
Våpen finner du på de døde soldatene og i våpendepotene, og ikke flytende utover golvet som i enkelte andre spill. Soldatene er utfordrende motstandere der de beveger seg parvis, og dekker hverandre.

Det er likevel lettere å drepe soldater, enn å ta knekken på små og store monstre med betydelig mer intelligens enn du trodde var mulig.

Flyter som smør
DirectX 6.0-spillet Half-Life støtter grafikkort med 3Dfx Voodoo. Half-Life fungerer utmerket på en 266 MHz Pentium II med 640 x 480 punkters oppløsning.

På en 450 MHz Pentium II flyter det som smør, og lyden er skremmende.

Alene eller med venner
Singleplayer-egenskapene er fremragende, og Half-Life fungerer også utmerket ved multiplayer-spill via Internett.

Half-Life gir deg en unik opplevelse av selv å være til stede, og utfordrer Quake med perfekt illusjon og troverdig handling. Half-Life er produsert av Valve for Sierra.

Stikkord: pc_test, spilltester, testprodukt