Hvis A skylder penger til B, la C betale. Dette er åpenbart måten man kan gjøre det i regjeringskretser.
For leie
Utgangspunktet for historien er godt kjent, og betraktes av mange som sært nok i seg selv: I sin tid ble det bestemt at Telenor skulle få leie ledig kapasitet i fiberkabelnettet til Jernbaneverket i en periode på opptil 10 år.
Vedtaket ble gjort lenge etter at Norge gikk med i EØS, så bare Arbeiderpartipolitikere av den helt gamle skolen kunne tro at dette var i tråd med de EUs anbudspolitikk, som også Norge aksepterer. Men samferdselsministeren dengang het Kjell Opseth.
Pennestrøk gjør jobben
Etterhvert ble saken innklagd for EFTAs overvåkningsorgan ESA, som ganske raskt varslet at avtalen var konkurransehindrende og derfor ville bli kjent ugyldig.
Departementet, denne gang med Odd Einar Dørum i statsrådsstolen, valgte derfor å trekke tilbake avtalen. I mellomtiden hadde imidlertid Telenor begynt å bruke penger på å oppgradere nettet, i tillegg til at det var betalt ganske mye penger i forhåndsleie av nettet.
Dette er penger som Jernbaneverket åpenbart ikke ser seg råd til å tilbakebetale, men det er jo ikke noe problem når man eies av Samferdselsdepartementet. Man gjør et par raske, interne pennestrøk og plutselig skal Dørums Jernbaneverk få 208 millioner kroner for å betale tilbake penger til Dørums Telenor.
Betales tilbake?
Men pengene skal på en eller annen måte komme tilbake, går det frem av en pressemelding fra Samferdselsdepartementet. Her vises det til at:
“Jernbaneverket – med den nye situasjonen på telemarknaden – no har inntekter frå utleige av ledige kapasitet i sine eigne telenett. Det blir derfor i forslaget lagt til grunn at tilleggsløyvinga på 208 millionar kroner skal dekkjast ved hjelp av dei inntektene som Jernbaneverket i tida framover får frå utleige av ledig telekapasitet.”
Annonse
