Visjonene var store da Askøy og Ringsaker ble de to første kommunene i landet som la ut sine hjemmesider i fjor.
Skulle spare penger
Det var ikke grenser for hvordan nettet skulle forbedre servicen til innbyggerne i kommunene. Man skulle kunne gjøre alt fra å søke om barnehageplass til å skrive kommentarer til utkastet til nye reguleringsplaner.
De ansvarlige så samtidig for seg at satsningen skulle kunne medføre store økonomiske innsparinger på anstrengte kommunebudsjett, blant annet i form av reduserte trykke- og portoutgifter.
Undervurdert
Dette har ikke gått. Halvannet år senere er det tydelig at man har undervurdert oppgaven. Kravene til investeringsnivå og menneskelige ressurser har vist seg å være større enn forventet.
Annonse
– Kommunene har ikke grepet fatt i utfordringene som Internett fører med seg. De har heller ikke klart å etablere noe eierforhold til nettet. Dersom de ikke snart får opp farten, risikerer de å sakke kraftig akterut sammenlignet med næringslivet, sier informasjonssjef Per Ove Askeland i Askøy kommune.
Får ikke hjelp
Trange kommunebudsjetter og mangel på øremerkede statlige midler må ta sin del av skylden for den langsomme framdriften:
– Ringsaker kommune har relativt små ressurser til disposisjon, og mange uløste oppgaver. Mange ansatte nedprioriterer Internett fordi satsningen oppfattes som en tilleggsoppgave, sier assisterende rådmann Hilmar Skår.
– Staten har ikke planer om å legge føringer som kan framskynde den kommunale Internett-satsningen, sier informasjonssjef Erling Hansen i Kommunal og regionaldepartementet.
Mangler infrastruktur
– Ringsaker har investert svært lite, bare 30.000 – 40.000 kroner, i ny infrastruktur for å få det elektroniske servicetorget opp å gå. Her er det snarere snakk om å utnytte eksisterende teknologi på en mer smart måte, sier Skår.
Askøy har heller ikke betalt all verden for sin nåværende løsning. Statusen som pionerkommune innebar at kommunen slapp å investere 50.000 kroner i programvareutvikling, i følge Askeland.
Annonse
