Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Ikke penger til FoU

OSLO: Norske myndigheter kritiseres for ikke å tenke langsiktig når det gjelder bevilgninger til forskning og utvikling. Et åpent spørsmål er om støtte til forskning og utvikling vil bli en salderingspost i høstens statsbudsjett.

Progit, prosjektet som tildeler FoU-midler til IKT-bransjen (informasjon- og kommunikasjonsteknologi), kan ende opp som et supperåd, og som ett organ for sandpåstrøing, frykter Erik Solhjell som er formann i rådet.

Fortvilet situasjon
– En fortvilet situasjon. Hvis ikke myndighetene vil tenke langsiktig er det fint lite å få ut av dette.

Styreformann Solhjell i Progit er også teknologidirektør ved Tandberg Data. Han er frustrert over situasjonen.

Forsiktige bedrifter
Frykten er at manglende støtte til utvikling kan føre til at bedrifter lar være å forske på ny banebrytende teknologi.

– De politiske myndigheter må se viktigheten av å tenke langsiktig innen IT-forskning. Det bør gjenspeiles i budsjettene, sier Erik Solhjell.

– Når bedriftene ikke kan regne med at tilskudd til FoU blir opprettholdt, så er de forsiktige med å satse langsiktig på FoU.

Må tenke langsiktig
– Det er viktig å tenke på utvikling over flere år, nettopp fordi vi er så få og det er snakk om små bedrifter, som ikke er i stand til å trekke seg selv opp etter hårene i noen særlig grad. Når en bedrift har ett eller to produkter som sin basis, så blir bedriften sårbar. Da må myndighetene inn i bildet for å hjelpe til med utviklingen av konkurransedyktige virksomheter.

Progit hadde omlag 70 millioner kroner i friske midler til fordeling i 1998.

Pengene brukt
Disse millionene var brukt opp allerede i mars, og signaler ble da sendt ut om at det ikke var mulig å få mer støtte i år, noe som trolig førte til at mange bedrifter lot være å sende inn søknader.

I mai var det kommet så mange ønsker om økonomisk støtte at det kunne vært delt ut over 120 millioner kroner til det som kalles «gode prosjekter», om pengene hadde vært tilstede.

Ikke full finansiering
– Vi snakker ikke om 100 prosent finansiering av prosjekter, siden den typiske søker bare ønsker å få dekket omtrent en tredjedel av utgiftene. Bedriftene må selv investere, men støtte kan gi det vesle trykket som skal til for å komme i gang, sier Solhjell.

– Brutalt sett, kan det oppfattes som om regjeringen har større villighet til å satse på næringer basert på råvarer, enn på de kunnskapsbaserte. Det burde vært omvendt. Spesielt når oljeprisene faller ser en hvor sårbare vi er.

Regjeringen må åpne øynene
Solhjell mener regjeringen bør se på IT som en glimrende mulighet for å legge arbeidsplasser til rette i distriktene.

– IT- og telekombransjen er utrolig viktige for den videre industrialiserte veksten. Bransjene forurenser lite, og arbeidsplassene kan godt ligge i distriktene.

Stikkord: Mobil