Vi har prøvd den nye iMacen. Du finner en egen sak om vår hurtigtest, men først litt historie:
Det er lett å dra paralleller til introduksjonen av MacIntosh i 1984. Den gang var det en liten revolusjon som ble introdusert. Et grafisk brukergrensesnitt, seinere kopiert av Bill Gates i et utall versjoner av Windows skulle fokusere databrukerne på kreativitet i stedet for tasting av kryptiske koder.
Revolusjon – i markedsapparatet
Men her stopper mesteparten av sammenlikningen med introduksjonen i 1984. iMac er maskinen som skal redde Apple. Reklamene for maskinen er uhyre profesjonelle og spiller på samme oppskrift som kampanjene i 1984: tenk annerledes. Forskjellen markeres også ved at iMac er en kraftig maskin som konkurrerer med langt dyrere PCer. Prisen er veiledende 13.990 kroner, og da har du en god skjerm inkludert.
Annerledestenkingen begrenser seg imdlertid nå til å ha utviklet et helt nytt design, samtidig som diskettstasjonen er kuttet ut og USB valgt som eneste mulighet til å koble printere, scannere og liknende til maskinen. En riktig strategi, helhetlig sett, men ekskluderende foreløpig i et marked som ikke har alt for mange periferienheter med USB å skilte med.
Annonse
Et slag for hurtighet
Nettopp iMac kan tvinge produsentene av printere, scannere, harddisker etc til å komme seg fortere over på den hurtige industristandarden USB. Det er Jobs positive bidrag til PC-bransjen, slik det grafiske brukergrensesnittet var det i sin tid. På en skala fra 1-10 rangerer vi det grafiske brukergrensesnittets komersielle innføring i 1984 til 9 mens USB, som er viktig nok ikke kvalifiserer til mer enn en treer.
Utenom USB-satsingen er alt svært likt en hvilken som helst MacIntosh. IMac er hurtig, bevares. Den er lekker, javisst, selv om førsteinntrykket gir assosiasjoner til 50-talls kjøleskap eller eldgamle industristøvsugere.
Se egen sak om vår mikrotest av maskinen.
Annonse
