– Ledelsen i Telenor kjenner ikke rapporten og har derfor heller ikke hemmeligholdt den, hevder Johansen ovenfor Telecom Revy.
Både gode og dårlige
Johansen var aktiv i prosessen rundt Telenor Nye Muligheter (TNM), og hadde flere lederverv i den forbindelse. Hun understreker at denne spesielle omstillingsprosessen, med hele 4.700 ansatte, hadde både gode og dårlige sider;
Forstår personaldirektøren at mange ansatte har reagert på personalpolitikken og fremgangsmåten i forbindelse med omstillingsprosesser i Telenor?– Klart det kan være en belastning å bli sagt opp, men jeg tror ikke at de TNM-ansatte hadde det noe verre enn andre ansatte i bedrifter. I siste nummer av Telecom Revy er det skrevet at det var 2.000 av de 4.700 TNM-medarbeiderne som ble sagt opp. Dette er feil.
– Fakta er at 2.000 sluttet gjennom frivillige avgangsordninger, mange gikk raskt over i andre IT-bedrifter
Er det mange som rammes av psykiske problemer i Telenor etter oppsigelser eller omstillingsprosesser?– Jeg vet ikke om Telenor er mer utsatt enn andre bedrifter når det gjelder psykiske problemer hos de ansatte. Sykefraværet i første halvår er dessuten på kun 4,2 prosent, og har dermed gått ned fra 4,5 prosent på samme tid i fjor.
Men psykiske problemer trenger ikke bestandig å synes i statistikken over sykefraværet.– Det er klart, men dette finnes det ikke statistikk på. Jeg vet derfor ikke nok om dette. Slike problemer blir gjerne tatt direkte opp i det enkelte forretningsområdet og ikke her i personalavdelingen til hele konsernet, sier Johansen.
Hva gjør Telenor for å hjelpe med slike problemer?– Telenors helse, miljø og sikkerhets profil (HMS) går ut på at det er bedre å forebygge enn å behandle. Vi bruker derfor store ressurser på ulike HMS-tiltak.
– Når en ansatt har fått psykiske problemer anbefaler vi at vedkommende tar kontakt med psykologer og fagfolk utenfor vår organisasjon, ettersom vi ikke har slik fagkompetanse, sier personaldirektøren.
Burde ikke Norges største IT-bedrift også ha psykologer på lik linje med leger i bedriftshelsetjenesten?
–
Joda, det kan du si. Men vår politikk har vært å kjøpe disse tjenestene eller henvise til fagpersonale utenfor Telenor, sier Johansen.
Telenors konsernsjef, Tormod Hermansen, har sagt at dere ikke har vært gode nok på omsorgsarbeidet.– Det er riktig. Vi kan alltid bli bedre på omsorg. Konsernet er inne i en fortløpende omstillingsprosess. Derfor har vi tatt opp omsorgsfunksjonen på ledersamlinger, og spesielt i de enheter som driver med omstilling nå, sier Johansen.
Ettersom Telenor er inne i en kontinuerlig omstillingsprosess – hvor mye bruker dere på kompetansehevning hvert år?– Vi vil i år bruke over 250 millioner kroner på å heve kompetansen. I tillegg kommer bedriftsinterne tiltak som veiledning og andre kurs. Dersom vi skal kunne møte konkurransen fra de andre teleoperatørene er dette helt nødvendig.
– Hvor mange som til en hver tid er på videreutdanning eller får fagmessig påfyll har jeg dessverre ikke konkrete tall på, men vårt mål er å sette av fem-seks prosent av den totale lønnsmassen til kompetansehevende tiltak, avslutter Telenors personaldirektør.
