370 bygg fordelt på 160 eiendommer er omtrent like mye som man finner i en vanlig svensk småby. Og for en utenforstående kan det virke som en tilforlatelig transaksjon som viser at Telia nå ønsker å satse på kjernevirksomheten – tele, i stedet for også å være en stor aktør i eiendomsbransjen.
KapitalmangelMen virkeligheten er litt mindre hyggelig for Telia: Selskapet selger ikke fordi de vil, men fordi de må. Planene for internasjonal ekspansjon er store, men kapitaltilgangen er høyst begrenset så lenge selskapet ikke får tillatelse av sine hovedeier, den svenske stat, til å gå på børsen. Milliardinvesteringer
– Vi investerer 6 til 8 milliarder svenske kroner i ny, internasjonal virksomhet. Takket være disse avtalene vil vi kunne finansiere dette i år, sier direktør Per Eric Fylking i Telia til Financial Times. Blant annet skal det investeres 2 milliarder svenske kroner bare i Norden og Baltikum, inkludert utbygningen av det nye GSM 1800-nettet i Norge. Norge-satsingen har hittil vært et pengesluk for Telia. I fjor solgte Telia blant annet sine eierandler i ungarske Pannon og italienske Omnitel og finansierte nye utenlandsaktiviter på den måten. Salget av selskapets 6,4 prosent andel i Telia ga 4.9 milliarder i kassen.Regjeringsskifte
Hovedproblemet som er Telias manglende kapitaltilgang fra aksjemarkedet, kan imidlertid bli løst allerede i høst. For i september skal det være Riksdagsvalg. Telia-privatisering står nesten på toppen av prioriteringslisten for Moderaterna, som antakelig vil danne regjering etter valget.
Annonse
