Det er ingen tvil om at næringslivet har nådd fram med sitt rop etter kvalifisert arbeidskraft, kombinert med fagre løfter om feite lønninger halvveis ute i studiene. Ungdommene flokker til datafagene som aldri før.
Vel 8.100 ungdommer har datafag som sitt primære ønske for en høyere utdannelse, viser søknadsstatistikken. Dette er rundt ti prosent av den samlede søkermassen.I tillegg kommer hundrevis av ungdommer som ønsker en plass ved datafagene ved universitetene i Bergen og Oslo. På disse stedene søker studentene om opptak ved realfag eller samfunnsfag, ikke ved navngitte studier. Hvor mange søkere det gjelder, vil først bli klart etter studiestart til høsten.
Annonse
De unge, håpefulle må sloss om de 2.700 studieplassene med “IT” i navnet som finnes ved norske universiteter og høyskoler, i følge Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets tall.Dermed ser det ut til at to av tre søkere må belage seg på avslag. Bare hver tredje søker vil få sitt primære studieønske oppfylt.I denne sammenhengen nytter det lite at Revidert nasjonalbudsjett som ble lagt fram i forrige uke, garanterer for opprettelsen av ytterligere 310 studieplasser, 220 på lavere grad og 90 på høyere grad, allerede denne høsten.
– Høyskolen i Bergen (HiB) sliter allerede med å skaffe kvalifiserte lærere til de eksisterende 80 studieplassene ved høyskoleingeniørstudiet i data, sier studiedirektør Berit Rokne Hanestad ved HiB.HiB er et av mange studiesteder som nå arbeider intenst for å leve opp til KUFs forventninger om intern omplassering av ressurser til datafaget fra fag med liten søkning.Overser problemet
Utdanningsstedenes problemer med å få fatt i kvalifiserte lærekrefter er en problemstilling som myndighetene tilsynelatende overser. De som er kvalifisert til å undervise i data ved høyskoler og universiteter vil i dagens overopphetede arbeidsmarked uten problemer kunne sikre seg en jobb med dobbel lønn i det private næringsliv.
Annonse
