Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Åndsverk må tåle mer på nett

OSLO: Professor Jon Bing (bildet) ved Universitetet i Oslo mener vi må tenke nytt om opphavsrett. Bing mener at blant annet Internett har gjort det mer aktuelt å prate om rett til å bruke enn rett til å fremstille eksemplarer.

rune Wikstøl
Til nå har åndsverkloven vært fokusert på framstilling av eksemplarer. Men dette blir problematisk i digital sammenheng. Problematikken ble nylig drøftet på et seminar om rettighetsforvaltning til åndsverk i nett på Universitetet i Oslo.

Rett til å bruke
– Jeg tror vi må tenke annerledes. Vi kjøper ikke lenger et eksemplar, men rettigheter til å bruke det – en lisens, mener professoren i rettsinformatikk.

For eksempel på Internett vil et dokument kunne mellomlagres som et eksemplar flere ganger før det når fram til brukeren.

Vannmerking
Såkalt vannmerking kan være en metode å merke åndsverk på. En digital metakode kan legge til – en DOI (Digital Object Identifier). Eksempelvis kan hvert 5. sekund av et musikkverk inneholde en DOI, som ikke er hørbart for menneskers øre. Det vil gjøre det umulig å kopiere musikk uten samtidig å dra med seg opphavsrettsmerkingen.

Slik vannmerking kan imidlertid være mer problematisk for tekstfiler, da bokstaver vil komme litt hulter til bulter. Likevel tror Bing dette kan være kimen til et fullt automatisert system for merking av åndsverk.

Fingeravtrykk
Digitale fingeravtrykk er en annen interessant metode. Når noen leser et verk avsetter de sitt digitale fingeravtrykk som lagres og følger med verket. Dette kan være en interessant teknologi for blant annet pasientjournaler – at man til en hver tid kan vite hvem som har hatt tilgang til fortrolige pasientopplysninger.

Kryptering
Kryptering kan også vise seg å være et effektivt middel mot uautorisert bruk. Bing tror imidlertid det kan være et hinder at dataene kan vokse uforholdsmessig mye, et problem for både lagring og overføring av data. Samtidig kan amerikanske begrensninger på krypteringsnøkler være et problem.

Trussel?
Nye mikroprosessorer kan ha innebygd en sjekk etter såkalte DOIer. Dermed kontrollerer datamaskinen (eller operativsystemet) om man har lisenser til å bruke de enkelte program eller tekster.

– Jeg har ikke fått bekreftet disse ryktene selv. Men dette representerer både en løsning og en trussel. Blant annet er personvernet i fare hvis man til en hver tid skal kunne identifisere brukerne, sier Bing

Internasjonalt
Professoren er ikke i tvil om at problematikken rundt opphavsrettigheter må løses på internasjonal basis. Han nevner eksempler som Brüssel- og Lugano-konvensjonene.

– Det blir til slutt et lovvalgspørsmål. Hvilket lands lover skal gjelde? spør Bing.