Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Kriseplan for år 2000!

KOMMENTAR: Sist fredag slapp Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) de foreløpige resultatene fra kartleggingen av håndteringen av (eller mangel på sådan) år 2000-problematikken i statlige etater. Bare en kriseplan kan rette opp og forhåpentligvis begrense skadene av Statens skremmende passive holdning til millennium-bomben.

For å si det mildt, så gir det grunn til bekymring når bare en av tre statlige etater har etablert år 2000-prosjekter – 40 prosent har ikke en gang lagt planer. Og hele 97,5 prosent av de statlige etatene har ikke noen beredskapsplan for å takle problemer som kan komme til å oppstå som følge av dataproblemer ved årtusenskiftet. I tillegg vet man intet om situasjonen i 30 prosent av etatene – de har nemlig ikke svart på kartleggingen!

Mangler penger
De statlige etatene som er med i kartleggingen regner med å bruke om lag 600 millioner kroner i perioden 1997-2000. Men minst to av fem etater har verken planer eller budsjetter for arbeide med dataproblemer i forbindelse med år 2000. Og vi vet ingenting om de etatene som ikke har svart på kartleggingen!

Ifølge det internasjonale konsulentselskapet Gartner Group må en årlig sette av 20-30 prosent av IT-budsjettet til å håndtere år 2000. Statens IT-budsjett er på om lag 5 milliarder kroner (bekreftet av AAD). Mye tyder med andre ord på at det mangler anslagsvis minst 2,4 milliarder kroner (!) for at de statlige etatene skal klare å omstille seg før årtusenskiftet.

Uansvarlig
Da holder det ikke å vise til at det til komme en kortfattet tiltakspakke når de endelige resultatene fra kartleggingen foreligger. Det holder heller ikke at Nærings- og handelsdepartementet skal komme med en handlingsplan for år 2000-problematikken- så lenge det ikke er midler til å gjøre jobben.

Når ekspedisjonssjef Kasper Holand i AAD så hevder at de statlige etatene selv må løse år 2000-problemer innenfor de allerede gitte budsjettrammer, så kan det for Ola Nordmann virke mildt sagt uansvarlig.

Dårlig tid
Det er nå knapt 21 måneder før bomben detoneres. Mange datasystemer og mikroprosessor-systemer (embedeed systems) kan stoppe før det. Tiden Staten har til rådighet for å gjøre noe med problemene er med andre ord meget kort. Spesielt når en vet at mellom 50 og 65 prosent (ifølge Kontor og Datateknisk Landsforbund) av tiden går med til uttesting av de rettingene en har gjort.

Den foreløpige rapporten viser at bare om lag 40 prosent av etatene vil være ferdige med kartleggingen i 1998 – bare 35 prosent vil være ferdige med testing. «Dette i seg selv kan gi grunnlag for uro, når en vet at den mest arbeidskrevende delen av prosjektet gjenstår (korrigering og uttesting)», påpekes det i rapporten.

Av de 119 svar AAD har fått inn, er det bare to (!) etater som er kommet i gang med konkret opprettingsarbeid.

Problem eller ei?
Enkelte hevder at år 2000-problematikken er hauset opp av konsulentbransjen selv – som vil tjene penger på å selge produkter og tjenester. Er dette riktig?

Vil eksempelvis nødtelefoner fungere? Vil strømforsyningen virke? Vil trafikklysene fungerer? Er sykehusene våre forberedte?

Statsminister Tony Blair har satt i gang flere ekstraordinære tiltak i England. Blant annet skal det gis støtte til opplæring slik at øyriket får 20.000 konsulenter til å håndtere årtusenskiftet. Har også Blair vært så dum og latt seg lure av smarte datakonsulentfirmaer?

Kriseplan
Hvis ikke – er det ikke på tide at man også på norsk side trekker hodet opp av sanden og innrømmer at det offentlige er på full fart utenfor år-2000-stupet?

Er det ikke rimelig å kreve en statlig kriseplan – med tiltak og ekstrabevilgninger, før det er for sent?