Spørsmålet vekker sterk uenighet internasjonalt. Det er ikke tatt noe standpunkt til det i Norge. Tyskland vedtok i august i fjor en nærmest altomfattende multimedialov som pålegger operatører og Internett-aksesstilbydere å gripe inn overfor ulike typer uønsket oppførsel på nettet.
EU-kommisjonen har lagt fram et forslag som nå diskuteres i EU-parlamentet og i ministerrådet. Ingen av frontene i debatten er fornøyd med kommisjonens forslag. I Sverige foreligger et mer begrenset lovforslag om elektroniske oppslagstavler som tenderer klart i å pålegge operatørene politimyndighet. Bits-transportørene skal etter stadig fleres mening være de som med lov tvinges til å realisere George Orwells skrekkvisjoner 14 år forsinket.Fire hovedpunkter
De spørsmålene som diskuteres mest heftig kan kort oppsummeres som følger:
Annonse
Noe av det mest interessante her er “Alliansen for en digital framtid”. Denne alliansen består av en rekke europeiske teleoperatører, Internett aksessleverandører, Netscape Communications og en rekke teleleverandører der både Nokia, Ericsson og Philips er med.På den andre siden finner vi framfor alt musikkindustrien og deler av programvareindustrien som argumenterer sterkt for at operatører og Internett-aksessleverandører er i en unik posisjon til å hindre ulovlig kopiering av musikk, video og programvare.Lite nytt i Norge
I Norge er debatten nærmest lagt død etter Jon Bings siste utredning. Det er nå utnevnt et eget utvalg som skal utrede kanskje en egen IT-lov isteden for teleloven og kringkastingsloven. Men på mange måter er det lite trolig at dette arbeidet vil omfatte alle de myndighetsutøvelser som er antydet overfor.
I flere lovutkast verden rundt ser vi uttrykk som “skjellig grunn og rimelig mulighet” for kontroll nedfelt i lovtekster og forslag. Det viser problemets omfang. De åpenbare og lett synlige lovbrudd kan man lett holde en operatør ansvarlig for om man vil. Men hva med 1000 e-mail som oppfordrer til kriminell virksomhet?Redaktøransvar
Undertegnede har et klart definert redaktøransvar såvel på papir som på nett. Men hva skjer om Telenor Nextel, Telia og Tele2 hver for seg og i tillegg til meg skal vurdere om det Internettavisen Telecom publiserer er innenfor lovens rammer? Skal de bare godta e-handel når det skjer etter et bestemt sikkerhetssystem, slik som loven i Tyskland fastsetter (smartkort som enda ikke er utviklet)?Hvordan skal enhver operatør og enhver Internett-leverandør vite hvilken musikk eller programvare som er lovlig å distribuere og kopiere og hva som ikke er det?Galimatias
Vi er temmelig overbevist om at de forslag og lover som pålegger bits-transportører både redaktøransvar og utstrakt politimyndighet er galimatias. Vårt standpunkt så langt er at politiet og ingen andre må håndheve lovene, også de som berører vår digitale framtid. Vi mener det i mange tilfeller vil være påkrevd med dom for å overvåke bitstrømmen, jamf. telefonavlytting.
Tormod Hermansen har da sannelig makt nok om han ikke også skal bli justisminister. Det kan virke som mange lovgivere i mangelen på enkle og gode løsninger på de digitale utfordringene, rett og slett utnevner storebrødre på løpende bånd.Hva mener Georg Apenes, Telenor, Telia, Schibsted, Cappelen, Justiskomiteens medlemmer, Bankforeningen, Sæmund Fiskvik, Odd Einar Dørum, Anne Enger Lahnstein, Tron Øgrim og selvsagt Jon Bing? Våre sider er åpne for debatt. Den trengs åpenbart.
Annonse
