Boligkooprasjonen NBBL har klare ambisjoner om å drive sine egne nett og selge overkapasitet i disse nettene fritt. Dette er også ettertrykkelig slått fast som et politisk siktemål i to stortingsmeldinger. Men i forskriftene til Samferdselsdepartementet er ikke dette tatt med, og heller ikke i høringsutkastet til forskrifter for private telenett. Det er betimelig å spørre om byråkratene har redigert bort Stortingets uttrykte intensjon?
Både Forbrukerrådet og Konkurransetilsynet ønsker nå å vurdere om Telenors nett skal skilles ut i et eget statlig selskap eller i det minste at andre operatører på lik linje skal kunne leie lokalaksess på Telenors kopperkabler. I Danmark har Telestyrelsen fremmet forslag om at dette skal skje. Forbrukerrådet understreker at dette kan bli nødvendig for at det skal kunne bli konkurranse på lokalsamtaler. Konkurransetilsynets direktør Einar Hope vil gjerne ha spørsmålet utredet, men uttrykker samtidig sterk tvil om at dette er fornuftig konkurransepolitikk på lang sikt.Godtar ikke ensidig åpning
Telenor er selvsagt sterkt imot. De peker spesielt på at nett- og tjenesteutvikling henger tett sammen og at et løsrevet aksessnett fort vil bli foreldet og hindre tilbud om mange avanserte tjenester. Tormod Hermansen kommenterte saken i forrige uke og slo fast at dersom eksempelvis France Telecom åpnet sitt nett for Telenor og andre, ville han være med på en diskusjon, men ingen ensidig norsk åpning.
Annonse
Spørsmålet er i ferd med å bli en temmelig varm potet. Vi vil advare mot en ensidig åpning i Norge. Det er for eksempel ikke akseptabelt å tvinge Telenor til å åpne lokalaksessen for Telia i Norge dersom ikke Telia i Sverige gjør det samme. På den andre siden bør myndighetene arbeide aktivt for å finne løsninger som gir reell konkurranse på aksess og dermed eiendomsretten til kundene. Det siste er det avgjørende spørsmålet i konkurransen, spesielt på forbrukermarkedet i de to nærmeste årene.
Annonse
