Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Telenor hindrer konkurranse

KOMMENTAR: Jostein Torp (bildet) i Den Norske Dataforening berømmer Telenor for gode teletjenester og gunstige priser. Samtidig mener han at Telenor forsøker å hindre konkurranse i telemarkedet. Han vil at konkurrentene i større grad må slippe til på Telenors linjenett.

Torp , Jostein
I forbindelse med fusjonsforhandlingene mellom Telenor og Telia har Den Norske Dataforening (DND) gitt uttrykk for sterk bekymring for konkurransesituasjonen på det norske telemarkedet. I den forbindelse har vi hevdet at myndighetene bør overveie en utskillelse av linjenettet i et eget selskap.

Dette synspunkt er imøtegått av Telenors visekonsernsjef Ole Petter Håkonsen i Dagens Næringsliv (DN) 25. februar.

Historikk
Norske myndigheter har åpnet for konkurranse på teletjenester i Norge. Denne åpningen har skjedd gradvis, fra teminalutstyr for telefoni i 1988 (bl.a. hussentraler), datakommunikasjon og videresalg av kapasitet på leide samband i 1993 og nå til sist offentlig taletelefoni og infrastruktur fra 1/1 1998.

En viktig bakgrunn for konkurranse på telesektoren er våre forpliktelser etter EØS-avtalen. Norge har fulgt EU på dette området. Grunnlaget for avvikling av de siste monopoltjenestene ble lagt i Stortingsprop. 70 fra 1995-96 (Om avvikling av resterende eneretter i telesektoren). Dette er fulgt opp med forslag til endringer i teleloven (Ot prp nr 31, 1997-98) og Forskrift om offentlige telenett og offentlig teletjeneste fastsatt ved kgl. res. 5/12-97.

Konkurranse
I St. prp. 70 er de telepolitiske målsettinger fastslått, nemlig at alle husholdninger og bedrifter over hele landet skal få grunnleggende teletjenester av høy kvalitet til lavest mulig pris. Videre at det skal sikres størst mulig verdiskapning og effektiv bruk av de ressurser som nyttes til utbygging og tjenesteyting innenfor telesektoren.

Et av virkemidlene for å oppnå dette, skal være virksom konkurranse. Dette begrepet er tatt med i forskriften og i forslaget til endringer i teleloven.

Samfunnsøkonomisk gevinst
I St. prp. 70 heter det (s. 37): Ved å oppheve restriksjonene på bruk av nettene vil vi realisere en samfunnsøkonomisk gevinst ved at vi utnytter ressursene bedre. Samferdselsdepartementet mener derfor det vil være god samfunnsøkonomi å åpne disse nettene for overføring av konkurransetjenester.

Det er i dette lys DND stiller spørsmåltegn ved forvaltning av den infrastruktur som er etablert i Norge til formidling av teletjenester.

Infrastrukturen er betalt av folket
I dag forvalter Telenor så godt som 100% av denne infrastrukturen. Den er etablert over mange ti-år, og bekostet av vår telefonbruk samt investeringer over statsbudsjettet.

For andre virksomheter som ønsker å levere teletjenester i Norge, er tilgang til denne infrastrukturen av største viktighet. Det vil være ressursødende og noe meningsløst å “grave opp landet” på nytt så lenge den infrastruktur vi har kan benyttes til ønskede teletjenester. Konkurrerende teknologier synes heller ikke å være løsningen på kort sikt (3 – 5 år), kanskje bortsett fra taletelefoni i geografisk begrensede områder.

Kontrollerer kostnadene
Ser man på kostnader knyttet til produksjon og leveranse av teletjenester, kan disse kostnadene stort sett grupperes slik:

  • Kostnader for svitsjer og styringssystemer samt personale til å drive dette.
  • Kostnader for aksesslinjer (linjeforbindelser fra svitsjene til kundene).

    Det viser seg at med dagens priser på leide samband fra Telenor, utgjør aksesskostnadene 60 – 70 prosent av totalkostnadene for å produsere og levere tjenesten. I tillegg kommer linjeforbindelser mellom svitsjer og til styresystemer, slik at den totale kostnadsandelen kan komme opp i 80 prosent av totalkostnadene. For andre leverandører av teletjenester i det norske markedet, betyr det altså at den største konkurrenten behersker 80 prosent av kostnadsstrukturen.

    Skal vi oppnå virksom konkurranse i telemarkedet er det derfor av største viktighet hvordan tilgangen til infrastruktur styres.

    95 prosent av markedet
    Ser vi på utviklingen av priser på infrastruktur (leide samband) i forhold til markedspris på tjenester de senere årene, er det en klar tendens til at tjenesteprisen reduseres i forhold til infrastrukturprisen.

    Det er viktig å ta i betraktning at Telenor har mer enn 95 prosent markedsandel på de teletjenester som er knyttet til bruken av leide samband. Dessuten har det skjedd en endring i prisstrukturen på leide samband slik at lange strekninger har falt vesentlig mer i pris enn korte samband (under 100 km).

    Dette kan trolig forsvares ut fra det pålegg Telenor har på å ha kostnadsbaserte priser på en del tjenester. Imidlertid synes prisingen også å avspeile et ønske fra Telenor om å hindre konkurranse. Jeg skal trekke frem to eksempler på dette:

    Priseksempler
    En leverandør av datakommunikasjonstjenester etablerer noder i Stavanger og Trondheim, og ønsker å knytte sammen kontorene til en kunde som befinner seg ca 4 km fra leverandørens kontor i Stavanger og i ca 6 km avstand i Trondheim. Ut fra nokså vanlige forutsetninger betyr det at samlet pris på disse to aksessene er ca kr. 4.600 pr. mnd. Dersom kunden får en linje levert av Telenor mellom sine to kontorer (avstand ca 560 km), koster denne ca kr. 3.900 pr. mnd. (altså hele strekningen mellom Stavanger og Trondheim).

    Ut fra dette bildet er det vanskelig å forstå at Telenor benytter kostnadsbasert prising. Dessuten gjør denne prisingen det lite interessant å etablere slike datatjenester i Norge.

    Umulig å konkurrere
    Kostnader for å levere tjenesten Frame Relay 64 kb/s (som er en mye benyttet datatjeneste) kan oppsummeres slik:

    Avskriving og drift av teknisk utstyr innkl. personale: ca kr. 10.000 pr. år
    Markedsføring og salg (bl. a. benytter Telenor agenter): ca kr. 7.000 pr. år
    Aksesslinje for korte avstander (sone 1): ca kr. 21.000 pr. år
    Totalt: kr. 38.000 pr. år

    Telenor, som er markedsleder med 70 – 80 prosent markedsandel, selger denne tjenesten til mellom kr. 20.000 pr. år og kr. 25.000 pr. år, altså omtrent det samme som konkurrenten må betale for linjeforbindelser de må leie fra Telenor. Det er grunn til å se dette i sammenheng med at Telenor Nett har betydelige overskudd i regnskapet, mens Telenor Bedrift, som er tjenesteleverandøren, går med underskudd.

    Liten konkurranse
    På det norske markedet er det i dag stort sett bare Telia som konkurrerer på denne tjenesten, som er av stor betydning for en rekke virksomheter i Norge. Dette til tross for at slik konkurranse har vært tillatt siden 1993. Det skal betydelig langsiktig planlegging og optimisme til for å gå inn i et marked med slike rammebetingelser.

    Bortsett fra Telia, har ingen av de store utenlandske telegigantene funnet dette interessant, til tross for at flere av dem har vært etablert i Norge i flere år.

    Prefiks telefoni
    Når det gjelder telefoni, er situasjonen slik at en rekke leverandører av telefontjenester har etablert seg med såkalt prefiks telefoni. Det betyr at kunden kan benytte en annen leverandørs takster ved å slå et firesifret summer foran det egentlige telefonnummeret.

    Det er ikke riktig slik det er hevdet i en del presseoppslag, at Telenor har mistet kunder. Alle som benytter prefiks er fortsatt Telenor-kunder.

    Telenor får prefiks-trafikken
    De har bare skaffet seg en tilleggsmulighet til å benytte prefiks der den andre telefontjenesteleverandøren har lavere takster enn Telenor. Dette gjelder i første rekke utenlandstelefoni, som lenge har vært en melkeku for teleselskapene, og i noen grad til fjerntakst.

    De økonomiske rammebetingelsene tilsier at det også her er nødvendig med langsiktig planlegging, idet Telenor får mesteparten av samtaleinntektene for innenlands telefoni gjennom de inngåtte samtrafikkavtaler.

    Kostnadsbasert?
    Dersom en av de andre leverandørene av telefoni ønsker et kundeforhold hvor det ikke er nødvendig å benytte prefiks, må det leies kundeaksesser fra Telenor. For vanlig analog telefoni vil en slik linje på ca 5 km koste kr. 500 pr. mnd. eks. mva.

    Med en abonnementspris på kr. 100 pr. mnd. vil det si at abonnenten må ringe 300 – 400 samtaler pr. mnd. før det oppnås dekning bare av kostnadene for aksesslinje. Dernest skal kostnader for resten av produksjonsapparatet (telefonsentraler, linjer mellom sentraler, personale, salg og markedsføring etc.) dekkes inn. Igjen stiller vi spørsmålstegn ved at prisene på leide linjer skal være kostnadsbaserte.

    Gode teletjenester
    DND er av den oppfatning at Telenor har skaffet landet gode teletjenester til gunstige priser, og at Telenor ligger langt fremme i den tekniske utviklingen. Vi ønsker at Telenor fortsatt skal ha rammebetingelser for å kunne fortsette å levere gode tjenester til landets bedrifter og husstander.

    Imidlertid tror vi, basert på erfaringen hittil, at konkurranse er et godt virkemiddel til å fremme denne utviklingen. Vi skal heller ikke være blinde for at andre teleselskaper kan bidra vesentlig til verdiskapning i Norge.

    Det synes imidlertid å være klart at vårt linjenett må styres på en annen måte dersom virksom konkurranse på en rekke viktige teletjenester skal oppnås. Om dette best skjer gjennom en utskillelse i et eget selskap, eller om det kan skje på annen måte, er ikke det viktigste.
  • Stikkord: Mobil