Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Hva er Hermansen så redd for?

KOMMENTAR: Tormod Hermansen (bildet) er nervøs for Telenors framtid. Han frykter at de store utenlandske teleselskapene skal stjele hele overskuddet. Men Telenors virkelige problemer kommer innenfra, særlig Telenor Bedrift og Telenor Service og Installasjon.

Hermansen1203
I flere år har konsernssjef Tormod Hermansens benyttet nesten enhver anledning til å fortelle hvordan de store, internasjonale telegigantene skulle stå klare til å kaste seg over Norge og det norske Telemarkedet. Dermed vil de skyve lille, forsvarsløse Telenor over på sidelinjen.

Telepolitisk forsvarsunion
Hermansens siste forsøk på å gjøre noe med dette var fusjonsforsøket, som skulle ha resultert i en telepolitisk forsvarsunion over Kjølen.

Nå har Telenor endeligt offentliggjort resultatene for 1997, siste år med delvis telemonopol – og når man ser på tallene, kan man lure på hva denne Hermansen egentlig er så redd for. De verste tallene kommer nemlig fra områder hvor de internasjonale telgigantene ikke har noen innflytelse.

Telenor Bedrift er synderen
Det gjelder Telenor Bedrift, som har vært konkurranseutsatt siden teleutstyret ble frisluppet for mer enn ti år siden, som i mellomtiden har vokst seg stor og tykk og lat – og som ikke gjør jobben.

Et minusresultat på 188 milliarder kroner på en omsetning på 9.960 millioner betyr at Telenor Bedrift kan bli en intern trusel mot Telenors fremtid, hvis man ikke klarer å gjøre noe med dette. Telenor Bedrift, og tidligere TBK, har vært en mangeårig hodepine for Telenor, avbrutt av enkelte lyspunkter – og det er mye som tyder på at dette er en arena hvor Telenor ikke klarer å konkurrere.

Men selskapet har investert store penger i Telenor Bedrift, penger som klart kunne vært plassert i mer rentable forretningsområder. Kanskje kunne en aktiv eier i Telenor vært i stand til å se dette?

Installasjon sliter
Telenor Installasjon er også et område hvor Telenor ikke trenger frykte noen konkurranse fra de internasjonale teleselskapene. Hvis de slår seg ned i Norge, er det for å selge infrastruktur, ikke installere kabler og utstyr. Telenor Installasjon har altså hovedparten av sin konkurranse fra innenlandske bedrifter – en konkurranse som TI ikke kommer særlig godt fra.

Et overskudd på 67 millioner av en omsetning på 1868 millioner er ingenting å skryte av. Resultatmarginen ligger på mindre enn 3 prosent – det kan man ikke bygge noen fremtid på. Riktignok er Telenor Installasjon nå blitt til Telenor Service og Installasjon, etter at 1300 mennesker fra Telenor Bedrift er flyttet over.

Men det er ingenting som tyder på at noen i dag kan sikre sin fremtid ved å flytte over forretningsområder fra akkaurat det datterselskapet.

Bra for Telenor Mobil
Telenor Mobil har lenge levd i et konkurranseutsatt nærmiljø. Resultat: 685 millioner, av en omsetning på 5.137. Rimelig bra. Telenor Nett, som bare i begrenset grad vil oppleve konkurranse i år. De kunne vise til et overskudd på 1.654 millioner, av en omsetning på 9.196.

Omsetningen er altså omlag som Telenor Bedrift – overskuddet nesten 2 milliarder bedre. Rimelig bra. (Og når det gjelder investert kapital i Telenor Nett, så er det vel ingen som egentlig ønkser å sette noen verdi på kobberkablene i jorden.

Selv om det kanskje kunne være interessant å vite hva en konkurrent ville være villig til å betale for dem.).

Telenor Plus, med en resultatgrad i underkant av 10 prosent, må også sies å være tilfredsstillende.

Hva med Nextel og International?
Dermed sitter man igjen med to spørsmålstegn, nemlig Telenor International og Telenor Nextel.

Den siste klarte å tape 280 millioner på en omsetning på 309 – men med formildende omstendigheter: Telenor Nextel har vært inne i en intens investeringsfase som selvfølgelig koster; og Telenor Nextel generer trafikk for Telenors andre divisjoner.

Det siste er selvfølgelig interessant, men vitner om halvhjertet regnskapsførsel og om manglende evne til å sette spørsmålstegn: Er det virkelig nødvendig å tape hele 289 millioner for å genere trafikk andre steder? Og hvis dette er nødvendig, hvorfor da ikke la tapet komme til syne i forhold til dem som faktisk genererer trafikken.

Kan det hende at det reelle resulatet for Nextel burde være bedre, mens Bedrift egentlig taper enda mer penger fordi mye av Internett-trafikken for bedriftsmarkedet hører hjemme der?

International den største bøygen
Telenor International er tilsynelatende den største bøygen, med et resultat som er redusert med med 400 millioner på et år, til minus 289 millioner av en omsetning på 3587 millioner. Men Telenor International er faktisk noe av det som i dag tegner best, til tross for at det er den delen av Telenor som daglig møter den internasjonale konkurransen Hermansne frykter.

Tapstallene skyldes nemlig investeringstakten, og denne skyldes igjen de mange mobillisensene som Telenor mer medeier i rundt om i verden. Mobilnett krever alltid store investeringer i en kort oppbygningsfase, og etterfølges av mange års jevne inntekter (så sant de lokale markedsfolkene gjør jobben sin).

Skjulte reserver
I pressemeldingen om årsresultatet står det å lese at «Den internasjonale virksomheten i 1997 har hatt en svært positiv verdiutvikling. En verdivurdering HSBC Investment Banking nylig gjennomførte, anslår verdien av egenkapitalen i Telenor International AS til et sted mellom 9.000 og 15.000 mill kr, mens bokført egenkapital pr 31.12 1997 utgjorde ca 3.000 mill kr.»

Akkurat ja. Selskapet har klart å skape seg bortimot 10 milliarder kroner i skjulte reserver på et selskap med bokført kapital på 3 milliarder – i hard, utenlandsk konkurranse.

Hermansen – rydd opp internt!
Jeg tror nok at Hermansen må gå internt, og først og fremst til Telenor Bedrift og Telenor Service og Installasjon, for å finne det som på sikt er farlig for Telenors fremtid.

Og da heller gå til børsen med Telenor International, selge ut noen milliarder, investere det i utlandet og aldri mer være nødt til å dra på tiggerferd til Stortinget.

For i utlandet har de etterhvert forstått at Telenor er en av de store, stygge ulvene i internasjonal telekommunikasjon.