Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Fusjonsplaner i særklasse

KOMMENTAR: Er Telenor og Telias forsøk på å få i stand en fusjonsavtale et tegn på vanvittig lederskap og mangel på politisk gangsyn. Eller er det nettopp denne saken som i fremtiden vil omtales som tidenes store nordiske fusjon?

Fusjonsplanene mellom Telenor og Telia har vært en betydelig større sak i norsk presse enn i den svenske.

Dette er kanskje årsaken til at så mange (i Norge) nå tror at fusjonsforhandlingene ”står og faller” på hva våre norske politikere mener og bestemmer. Men de som enda tror dette vil snart være en illusjon fattigere!

Regjeringene
Da Telecom Revy ba fag-statsrådene i Norge og Sverige om kommentarer til Telenor/Telia-fusjonen, sa begge at de ikke ville gi noen uttalelser i saken så lenge samtalene var i gang. Den norske samferdselsministeren, Odd-Einar Dørum, holdt også ordet sitt i så måte. På svensk side var det noe lettere, siden Telenor/Telia-saken her ikke på langt nær er så betent som i Norge.

Muligheter for forhandling
Fra kontoret til den svenske næringsstatsråden, Anders Sundstrøm, fikk Telecom Revy derfor opplyst at det ikke er aktuell politikk å privatisere eller delprivatisere Telia så lenge den nåværende regjeringen sitter ved makten. Statsråd Sundstrøm tonet også ned betydningen av samtalene som nå føres mellom partene og regjeringene.

Ifølge Sundstrøm handler samtalene bare om muligheter til senere å starte forhandlinger.

Statseie en forutsetning
Dette betyr at man på svensk regjeringshold bare betrakter dagens samtaler som forpostfektninger, og ikke som reelle forhandlinger!

En helt klar konklusjon ut fra den svenske ministerens uttalelser er at en fusjon mellom Telenor og Telia vil være helt avhengig av at begge selskap forblir heleide statsbedrifter.

Landorganisasjonene
Landsorganisasjonene er maktfaktorer i både Norge og Sverige. Selv om Norge har en borgelig regjering er det en akseptert praksis at den strekker seg langt for å unngå å utfordre LO i utide.

Ingen av LO-organisasjonene har uttrykt noen oppfatning som kan tolkes til å være for eller imot en fusjon. Derimot er begge organisasjonene helt samstemte når det gjelder fortsatt og fullstendig offentlig eierskap og kontroll. Dette gjelder uansett om det går mot fusjon eller ikke.

LO vil revurdere
I delprivatiserings-spørsmålet mener svenske LO at det kan være aktuelt å revurdere standpunktet på et senere tidspunkt. Liknende kommentarer har også kommet fra Knut Weum i norske LOs næringslivsavdeling.

LO og regjeringene i Norge og Sverige har samme oppfatning i denne fusjonssaken. Dette styrker antagelsen om at Telenor og Telia må forbli i offentlig eie, om det skal være noen grunn til å fortsette med fusjons- forhandlingene.

Storting og Riksdag
I Norge er alle partier utenom Senterpartiet (som ikke har besvart spørsmålene) enten for, eller så stiller de seg ikke direkte avvisende til en fusjon mellom Telenor og Telia. Utover Senterpartiet er det SV som er mest skeptisk til en fusjon, men selv de holder ”døren litt på gløtt”. SV begrunner sin skeptiske holdning til en fusjon med at dette kan lede til privatisering.

Blant de svenske partiene er det bare småpartier som Miljøpartiet og Vensterpartiet (sistnevnte besvarte ikke spørmålene) som kan tenkes å stemme i mot en fusjon. Det kan derfor virke som det er ”grønt lys” og store flertall i både Stortinget og Riksdagen, til en fusjon mellom Telenor og Telia.

Ulike krav
Det er først nå det begynner å bli riktig komplisert. For selv om det er store flertall i Norge og Sverige for en fusjon i alminnelighet, så er det tunge partier på begge sider av kjølen som stiller ulike krav for å stemme for en fusjon. Av disse krever noen at offentlig eierskap må opprettholdes for at de skal kunne stemme for en fusjon, mens andre tunge partier stiller samme krav til en privatisering.

Statseie mot delprivatisering
I Sverige krever regjeringspartiet (Socialdemokraterna) sammen med LO, Miljøpartiet og Vensterpartiet at begge teleoperatørene MÅ være helt statseide. Det er også sterkt antatt at Arbeiderpartiet i Norge (med drahjelp fra Senterpartiet, SV og LO) vil innta det samme standpunkt.

På den motsatte siden sitter Moderaterna, Centerpartiet og Folkpartiet, og sier at en fusjon er helt uakseptabel om dette ikke også innebærer del-privatisering. Det er også trolig de vil få med seg Kristdemokraterna på dette standpunktet. I Norge deles dette synet helt klart av Høyre, Fremskrittspartiet og Kystpartiet. Og sprekker regjeringen på denne saken, er det trolig at både Kristelig Folkeparti og Venstre følger ettert.

En thriller
Ser man nøyere på mandat-sammensetningene i Norge og Sverige, så er det grunn til å tro på flertall i den svenske Riksdagen for fusjon betinget av at bedriftene forblir i offentlig eie. I Norge kan det med første øyekast se ut til at man bare oppnår flertall for en fusjon dersom Telenor og Telia blir del-privatisert!

Nå kan dette bildet lett bli forenklet eller mere komplisert. En sak er ”avhoppere” som bestemmer seg for å stemme mot partilinjen. Dessuten er det sannsynlig at sentrumspartiene og Høyre subsidiert kan stemme for et fusjonsforslag som innebærer at Telenor og Telia fortsatt blir i offentlig eie, med håp om å ta opp igjen delprivatisering seinere.
Stikkord: Mobil