NSB 16-dobler kapasiteten

Jernbaneverkets fiber som nå kan leies ut til teleoperatører og andre med behov for å transportere samtaler og data langs jernbanetraseene, har en ledig kapasitet på tre ganger 34 megabit/s.

Mer fiber?
Med såkalt SDH-teknologi kan kapasiteten økes 16 ganger uten å legge ny fiber. Grimstad er imidlertid ikke fremmed for å legge ut mer fiber langs traseene for å få mer kapasitet å leie ut. Skal dette gjøres trengs det samarbeidspartnere. I dag ligger fiberen delvis rett i bakken, delvis opphengt i master og delvis i kanaler.

– Det ville være svært interessant å bygge ut et enda mer komplett telenett sammen med andre som ønsker større overføringskapasitet, sier Grimstad. Han understreker at samarbeidsavtaler uansett ikke må utformes diskriminerende overfor andre som ønsker å leie kapasitet.

– Men, noe av vår oppgave blir å dokumentere at det er billigere å leie av oss enn å eie infrastrukturen selv.

Tilgjengelig for alle
– Årsaken til at avtalen mellom Telenor og Jernbaneverket ble opphevet, var diskriminering på markedet for infrastrukturtjenester. Derfor blir det svært viktig for oss nå å sørge for at alle får lik anledning til å slippe til på vår fiber, sier Grimstad.

Grimstad understreker at fiberkablene Jernbaneverket eier i utgangspunktet er til for å sikre kommunikasjonsbehovet til selskapet, og at det er ledig kapasitet som nå skal selges. Grimstad har foreløpig ingen planer om å tilby tjenester ut over å leie ut kapasitet på landets transport-etapper.

Lave priser?
At utleie av kapasitet på fibrene ikke er kjernevirksomheten, vil bety at Jernbaneverket kan kalkulere med svært lave priser i markedet, ettersom utførte investeringer i prinsippet er betalt av den øvrige virksomheten. Dermed kommer de «noen titalls millioner kronene» som Grimstad regner med å få inn på utleie av fiberkapasitet som et rent tilskudd til Jernbaneverkets lommebok. Og det kan saktens trengs.

Lærer av svenskene
– Vi har prekvalifisert en rekke leverandører av SDH-utstyr, og jobber med kravspesifikasjoner nå. Jeg regner med å få gjort denne jobben i løpet av 1998, sier Grimstad, og tar kjapt forbehold om eventuelle tekniske vansker.
En konsekvens av å legge SDH-arkitektur i bunn er at de enkelte samaband kan styres og utnyttes på en mye mer fleksibel måte enn i det eksisterende PDH-nettet.

– Det er et meget godt samarbeid mellom Jernbaneverket og våre kollegaer i Sverige. Der har de et SDH-nett i drift, og selger overføringskapasitet for noen hundre millioner kroner hvert år. Jeg regner med å trekke veksler på deres kompetanse og erfaringer, sier Grimstad, som i dag har et system basert på PDH-standarden. Kapasiteten her er 140 megabit/s.