Sist på satellittsporing?

Det er ønsket om kontroll av fiskefartøyer, ikke sikkerhetshensyn, som er pådriveren for krav om installasjon av utstyr for satellittsporing i verdens havområder.

Fiskerimyndigheter i store deler av verden har engasjert seg i problemstillingen og står bak kravene om slikt utstyr. Utstyret vil være en effektiv hjelp i myndighetenes forsøk på å kontrollere at fiskefartøyene overholder fiskekvotene, og for å hindre rovfiske og overbeskatning.

Stortinget
Skal utstyr for satellittsporing bli et krav i norsk del av Nordsjøen og Barentshavet, må dette først hjemles i et Stortingsvedtak. Det er i øyeblikket usikkert om, eller når, et forslag om et slikt vedtak kan bli fremmet for Stortinget.

EU-krav
EU har allerede vedtatt at alle fiskefartøyer med over 24 meters lengde skal ha slikt utstyr fra 1. juli i år. Fra 1. januar 2000 skal alle fiskefartøyer ha utstyr for satellittsporing. 4.000 fartøyer ventes å bli omfattet av påbudet.

Atlanterhavet
Fartøy som fisker i internasjonal sone i det nordvestlige Atlanterhavet har allerede i to år hatt krav om slikt utstyr ombord, som en prøveordning. En internasjonal overenskomst som krever slikt utstyr permanent installert forventes å bli innført denne høsten.

I det nordøstlige Atlanterhavet forventes et tilsvarende påbud innført fra kommende årsskifte.

Sørishavet
I internasjonal sone i Sørishavet er utstyr for satellittsporing allerede et krav.

Også russiske fiskerimyndigheter skal vise stor iver når det gjelder å innføre moderne satellittsporingsteknologi for å forvalte fiskeressursene i Barentshavet og Nordishavet.

Inmarsat
Det er Inmarsat C som er det mest aktuelle kommunikasjonsmediet for overføring av informasjon om posisjon, kurs og fart i Nordsjøen.

I polområdene gir det amerikanske miljøovervåkningssystemet Argos det beste informasjonsgrunnlaget.