Joramo, Arne.gif

Annonse


En historisk teledag

Joramo, Arne.gifNyttårsdagen 1998 er rett og slett en milepel i norsk telehistorie. Det historiske ligger ikke bare i at en epoke på 34 år med telemonopol i Norge er over. Liberaliseringsprosessen har pågått i mange år.

Nesten uendret «telelandskap»
Først ble monopolet på teleutstyr fjernet. Deretter ble det konkurranse på mobiltelefoni, datakommunikasjon og utenlandstelefoni. Reelt er det bare de siste 30-40 prosent av telemarkedet som liberaliseres i dag.

Derfor vil heller ikke «telelandskapet» bli så forferdelig mye annerledes i 1998 enn det har vært i 1997. Selv om vi forventer mye reklamestøy om 10 øre mer eller mindre i minuttet på privatmarkedet.

Tele endrer samfunnet
Det historiske ligger enda mer i at tele- og datakommunikasjon er i ferd med å få en helt annen økonomisk dimensjon i samfunnet og i næringslivet. Gode elektroniske motorveier er i høy grad et sentralt konkurransekriterium for de fleste virksomheter.

Annonse


Framveksten av Internett er alt i full gang med å snu opp ned på alle vante forestillinger om tele. Om få år vil Internett-trafikken overgå telefontrafikken. Elektronisk informasjonsflyt, elektronisk handel og elektroniske penger vil prege samfunnet helt ned i grunnstrukturen.

Vokser opp digitalt
Dagens unge vokser opp digitalt. Og vi vil alle enten vi vil eller ikke, leve digitalt på en helt annen måte enn tidligere generasjoner.

Det faktum at enkeltpersoner snart kan flytte penger over landegrenser like enkelt og greit som store internasjonale konsern og finansverden har gjort det til nå, vil bidra til å internasjonalisere både næringsliv og sosiale relasjoner.

Teleinfrastrukturen vil ikke bare skape nye konkurranseforhold og grunnbetingelser i IT-verden, men også i finansverden og en rekke andre næringer.

Stoppes ikke av landegrenser
De som lurer på hvorfor Norge liberaliserer telemarkedet uten bred offentlig debatt, finner svaret i denne teknologiens internasjonale karakter. Den lar seg ikke stoppe av landegrenser. Den reduserer betydningen av landegrenser og nasjonalstater.

I dette grunntrekk ligger også årsaken til at liberalisering og privatisering ikke bare er et EU-styrt europeisk fenomen, men en verdensomspennede trend nesten uansett styreform i de enkelte land.

Det politiske dilemma
I teknologiens og bransjens internasjonale karakter ligger også det politiske dilemmma. Det er uhyre vanskelig å styre en så dynamisk teknologisk utvikling der gårdagens sannheter veldig raskt blir morgendagens løgner – kort sagt der rammevilkårene endres avgjørende fra år til år.

I tillegg kommer det faktum at telebransjen i høy grad er styrt av en håndfull internasjonale konsern med en størrelse og sprengkraft som langt overgår små lands politiske styringsrom.

Planlagt i 10 år
Liberaliseringen i Norge har vært planlagt i en 10-årsperiode og så lang tid har Telenor forberedt seg på 1. januar 1998. Likevel er det illustrerende at USO-fond og kostnadsfordeling mellom teleaktørene ennå ikke er utredet og ikke vil bli det før i andre halvdel av 1998.

«Det er som å hoppe i en hoppbakke hvor unnarennet ikke er tråkka», sier direktøren for NORUT Informasjonsteknologi, Arne-Wilhelm Theodorsen til avisen Nordlys.

Også grensdragningen for konkurranse i aksessnettet er et viktig område hvor regelverket ikke er på plass.

De store utfordringene
Politikernes største utfordringer i 1998 er å få på plass et regelverk som fungerer utjamnende mellom by og land og mest mulig like teletilbud uten fullstendig å ødelegge for reell telekonkurranse. Det er en uhyre vanskelig balansegang.

Vi tror at klok politikk er å innse at vi får ulike telepriser mellom de byer der konkurransen er sterk og den landsbygd hvor konkurransen nesten vil være fraværende. Vi tror det er mulig å sørge for overføringer enten via samtrafikkavtaler (som nå) eller USO-fond (Fond for obligatoriske teletjenster) som sørger for stor grad av likhet på basistjenester.

Forsiktig prisregulering
Men vi tror likevel prisreguleringen må være forsiktig. En virksom telekonkurranse vil bety reduserte priser for alle. En for streng reguleringen kan helt fjerne vilkårene for konkurranse og dermed også videreutvikling av stadig mer avanserte tjenster.

I så måte var det betryggende å høre samferdselsminister Odd Einar Dørum si i NRK Dagsnytt 30. desember at han trodde en viss prisdifferensiering ikke er til å unngå.

Koster penger
Teknologiutviklinen går i retning av at det er endeutstyret mellom to kommunikasjonspartnere som koster penger. Linjene og sentralene mellom vil bare stå for 10-20 prosent av totalkostanden. Det betyr kort sagt at det blir svært mye billigere å ringe langt.

Fjern- og utenlandstrafikk vil med årene ikke bli vesentlig mye dyrere enn lokaltrafikk. I sin grunnsubstans er dette en distriktsvennlig utvikling. Fram til nå har telekommunikasjon over store avstander vært overpriset.

Billigere leide linjer
I første omgang er det prisene på leide linjer som vil ha mest å bety for næringslivet og prisen på en rekke teletjenster som bruker slike linjer. Det mest spennede på prisområdet i 1998 er å se utviklingen på leide linjer.

De koster som kjent svært mye mer over lange avstander enn korte. En prisreduksjon på lengre samband via leide linjer er det eneste som kan gi småbedrifter i distriktene en viss utjamning for den mer virksomme konkurranen i de store byene.

Tusen blomster
Omlag 30 operatører eller tjenestetilbydere er eller har planer om å komme med tilbud i løpet av 1998. Telenor, Telia, NetCom, El Tele, Tele2 og NetNet vil være de klart største, men en rekke nisjeoperatører vil også gjøre seg gjeldende.

Telemarkedet er i dag på i underkant av 18 milliarder kroner og vil vokse til omlag 22 milliarder innen 2002. Det vil bli investert 25-30 milliarder i dette markedet de nærmeste fem årene ifølge Teleplan.

Kraftig vekst
Telenor mener det norske IT-markedet vil vokse fra omlag 30 milliarder kroner i år til 70 milliarder i 2010. Både denne veksten og det faktrum at en del av Telenors omsetning skal omfordeles er det her en formidabel kake å ta av.

Likevel vil vi nok ikke se mer enn 4-6 virkelig store teleoperatører med milliardomsetning på markedet i Norge.

Faktisk er det bare Telenor og Telia som har ambisjoner om et totaltilbud. Men de som gjør det best på sine nisjer, vil selvsagt kunne leve meget godt på 100-500 millioner i årlig salg. Og slike nisjer er det mange av. Og noen av de som har søkt om prefiks og fått det vil trolig aldri komme på banen.

Stordriftsfordeler
På et konkurransemarked er stordriftsfordelene betydelige. Posten, Rema, bensinskjeder og ikke minst boligsamvirket vil bli betydelige maktfaktorer på telemarkedet i årene framover.

Og det er ikke helt tilfeldig at Narvesen alt har opprettet en telekom-divisjon. Det vil ganske sikkert vokse fram et antall pakkeleverandører som sitter mellom operatørene, tjenstetilbyderene og leverandørene og syr løsninger for kundene fra øvesrte hylle på markedet.

I brukernes interesser
Det er i brukernes interesse at denne nye typen kompetanse- og pakkeleverandører får friest mulige vekstbetingelser.

Det vanskelige for mindre bedrifter i 1998 blir ikke å finne nye tilbud, men å finne gode, integrerte løsninger for akkurat sitt behov.

– Godt Nytt teleår!

Annonse