Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Telenor mot årtusenskiftet

OSLO: En gang tilbake i den teknologiske steinalderen ble det bestemt å kun benytte to siffer for å angi årstall. Dette fungerer enn så lenge, men Tord S. Andersen (bildet) i Telenor vet at fra første januar år 2000 må løsninger som håndterer endringer i fire siffer være klar.

Andersen, Tord
Og det dreier seg ikke bare om datamaskiner. Alle produkter og tjenester basert på elektronisk styring vil bli berørt. Mikroprosessorer finnes i alt fra heiser og telefonsystemer til avanserte stekeovner.

I Telenor er det Forskning og Utvikling som har ansvaret for systemene i porteføljen fordelt på fem ulike leveranseområder: nettområdet, kunde/ordre/produkt og faktura, informasjon og marked, samt salg og kundefront.

To prosjekter
Telenor FoU har delt oppgavene inn i to prosjekter. “FoU som porteføljeforvalter” omfatter systemer, programmer og applikasjoner, i tillegg til grensesnittet mellom disse og andre applikasjoner, “FoU som bruker” tar for seg endringen av egen datadrift, husdrift og utstyr. De to prosjektene i Telenors år-2000-arbeid koordineres av Tord Schjelderup Andersen. Han rapporterer til år-2000-sekretariatet og FoUs ledelse.

– Den foreløpige prioriteringsrekkefølgen er først nettet, så pengestrømmen med alle inn og utbetalinger, og deretter de resterende områdene, sier Tord S. Andersen, men legger til at de venter på tilbakemeldinger fra de andre forretningsområdene når det gjelder denne prioriteringen.

I rute
Forberedelsene i Telenor er i rute. Allerede første juli neste år skal datasystemene I Telenors felles portefølje være sikret mot uforutsette problemer i forbindelse med tusenårsskiftet.

– Tidsplanene er gode, men samarbeid og koordinering er viktig for at vi skal lykkes, sier Andersen.

Felles modell
Telenor har utarbeidet en felles gjennomføringsmodell for å kvalitetssikre konverteringsarbeidet. Modellen er basert på Cap Geminis internasjonale modell for 2000-årsskiftet, Application Renovation Methodology (ARM) er inndelt i fem faser. De to første fasene, analyse og strategi, er i all hovedsak gjennomført. Det som gjenstår er tilpassing, testing og implementering.

Andersen mener Telenor ligger godt ann i forhold til andre aktører i Telekom-bransjen.

Ekspansjon
Det eksisterer per i dag to mulige løsninger på hvordan takle overgangen til år 2000. Ved hjelp av såkalt ekspansjon utvides tosifrete årstall til tre eller fire siffer.

Ekspansjon er regnet som den mest komplette løsningen, men er svært ressurskrevende.

Fortolkning
Den andre løsningen er fortolkning. Dette er riktignok en midlertidig løsning, men problemet vil være ute av verden i 100 år fremover. Enkelt sakt baserer fortolkning seg på fortsatt å benytte to siffer.

For eksempel kan årstallene 00-50 defineres som 2000-2050, mens 51-99 defineres som 1951-1999. Inndelingen kan varieres avhengig av behovet i de ulike systemene. Kostnadene ved å velge fortolkning er betydelig lavere enn ved å benytte ekspansjon som en løsning.

Gradvis implementering
– I Telenor vil vi gå for fortolkning i de aller fleste tilfeller. I enkelte systemer vil vi likevel være nødt til å benytte ekspansjon, sier Andersen.

Ikke minst med tanke på tidsperspektivet mener Telenor at fortolkning er den beste metoden. I tillegg er dette en løsning som kan implementeres gradvis.

Eksterne ressurser
Telenor holder på å se på mulighetene for å hente inn ressurser eksternt. Bare i Forskning og Utvikling er det 140 forskjellige datasystemer, og tid og ressurser er kritiske faktorer. I Norge har de etablerte konsulentselskapene, som Andersen Consulting, IBM og WM-data, ikke ledig kapasitet. Dette har åpnet dørene for utenlandske eksperter. Telenor er blant annet i kontakt med indiske Wipro.

– Et samarbeide med Wipro er en mulighet. Det er ikke tvil om at det i selskapet er mye kompetanse. Vi vil ha flere samtaler, og se på ulike løsninger, sier Andersen.