Uuh, digitale angst!

Nå har det seg slik at jeg som redaktør for Internett-avisen Dagens Telecom mange dager er på «nettet» i 2-3 timer. Og jeg sluker gjerne 6-7 kopper kaffe hver dag – minst!

Jeg ble skjelvende og bleik der hjemme i sofan etter å ha lest Dagbladet og VG. Jeg fikk faktisk – og det er helt sant – hjertebank som vedvarte i et par timer. Vanligvis pleier jeg å sovne under Dagsrevyen – spesielt når Olav Gran Olsson snakker om økonomi og tall. Men denne statsbudsjettdagen la i stedet kaldsvetten seg over panna. Angst, psykose og mer skatt. Det hele ble mer og mer uutholdelig. Pulsen raste avgårde. Og var den ikke litt ujevn også? Verkingen i øyenene skyltes nok slett ikke begynnende influensa eller forkjølelse som jeg hadde trodd tidligere på dagen. I desperasjon krekte jeg meg ut på kjøkkenet og inntok en rekke vitaminpiller, ginseng og hvitløk (kona har slikt på lager), men det hjalp selvsagt ikke.

Smeltet hjerne
Til tross for min delvis smeltede hjerne, kom jeg til å erindre andre oppslag i Dagbladet og VG. Det skulle jeg ikke gjort. For hva var det ikke jeg husket. Jo, min mobiltelefonbruk kan være svært, svært farlig. Og når jeg ikke surfer på Internett eller drikker kaffe, snakker jeg i mobiltelefonen så det kan bli glovarmt mellom ørene.

Sannhetsvitnet for helseskadene ved mobiltelfonbruk var en enslig forsker i Sveits som hadde testet fire telefoner. Dagbladet brukte vel 6-7 sider på saken gjennom ei hel uke. Men hvem vet – angsten er sådd i mitt sarte sinn. Min motreaksjon var å dra fram noen uttalelser fra et par større institutter som hevdet det motsatte. Jeg ble litt beroliget. Kanskje er det ikke begynnende hjernekreft som svekker hukommelsen likevel…

Rødvin
Egentlig hadde jeg tenkt meg ut på en liten joggetur denne selsomme mandagskvelden, men så kom jeg til å tenke på at de samme tabloider har advart middelaldrende menn mot overdreven jogging. Slikt kan føre til akutt belastning på hjerte og knehaser.

Nei, det var nok tryggest å bli i sofaen. En hastig sigarett dempet nervene noe. Og et glass rødvin. Det siste skal visstnok være bra for helsa. Det meste jeg inntar av mat er det iallfall ikke. Det har jeg også lest. Men kan man egenlig overleve på et glass rødvin om dagen?

Redaksjonell psykose
I dag er jeg slett ikke bra her jeg sitter foran en strålende skjerm med en tutende mobiltelefon og kaffekoppen ved siden av et velfylt askebeger. Bak hver ny web-site lurer angsten og psykosen. Jeg har alltid visst at journalister dør unge. Det jeg ikke har visst er at vi på forhånd må belage oss på noen år på nerveklinikk. Jeg kjenner desperasjonen langsomt lamme skriveevnen.

I kveld ringer også jeg psykolog – på vegne av bedriften. Ifølge VG og Dagbladet trenger hele vår digitaliserte redaksjon øyeblikkelig krisehjelp. Vi lever i en altfor farlig verden. Summen av helseskadene jeg blir informert om via tabloidenes krigstyper skulle egentlig forlengst ha lagt meg i grava.

Mot terminering
Ett er iallfall sikkert: Nå TØR jeg ikke lese VG og Dagbladet lenger! Nå VIL jeg slett ikke vite nesten hver dag at jeg forlengst skulle vært terminert, for å si det på dataspråket. Nå vil jeg ganske enkelt leve iallfall litt til – uvitende og glad…