Langdryg telelov-endring

– Det må snart skje noe hvis vi skal klare å være på plass med produkter og tjenester når liberaliseringen trer i kraft 1. januar, sier direktør Gunnar Evensen i Telia Norge til Dagens Telecom.

– Vi har rikignok forståelse for at dette er et komplisert område hvor mange detaljer skal på plass og hvor man skal ta hensyn til mange forhold. Men nå begynner det å haste for oss, sier Evensen.

Ingen garanti
Årsaken til reaksjonene fra Evensen, og mange andre nye operatører i Norge, er at man fremdeles ikke har fått de forskriftene som er nødvendige for at Post- og Teletilsynet skal kunne dele ut lisenser til de nye operatørene.

– Vi er nok meget trygge på at Telia skal overholde de betingelsene som blir satt opp, men det finnes ingen garanti. Derfor haster det med å få utarbeidet forskriftene – eller ihvertfall midlertidige forskrifter som kan gjelde inntil man får utarbeidet fullt sett, sier Evensen.

Flere sett forskrifter
Problemet for Samferdselsdepartementet er imidlertid at man allerede opererer med to sett midlertidige forskrifter i tillegg til de gamle, permanente forskriftene.

Alt dette må nå smeltes sammen i et nytt sett forskrifter som skal regulere det nye, liberaliserte telemarkedet som kommer etter 1. januar.

Nye forskrifter – og lovendring
– Vi arbeider nå med å utarbeide de nye forskriftene, som blant annet skal ta for seg samtrafikk, roaming og samlokalisering, sier ekspedisjonssjef Per Sanderud i Samferdselsdepartementet til Dagens Telecom.

– I tillegg kommer Teleloven, hvor det også må gjennomføres enjkelte endringer. Riktignok tok vi hold for de fleste konsekvensene av liberaliseringen i dagens lov, men likevel er det nødvendig med enkelte endringer og der er vi som kjent avhengig av det nye Stortinget. Og Stortinget setter som kjent sin egen dagsorden.

Lovlig seint
– Men det er ingen tvil om at alt skjer lovlig seint?

– Det er riktig, sier Sanderud.

– Vi skulle ideelt sett ha fremmet såvel lovforslag som forskrifter allerede i vår. Men vi måtte være sikre på at vår lovgivning er i tråd med den som skjer i EU, på grunn av EØS-avtalen. Og EU fikk ikke gjort ferdig sine egne bestemmelser før seint i juni. Først da kunne vi starte innspurten. Vi måtte vite hva de har bestemt – og vi måtte forstå det.

Ingen selvfølge
– Det siste er ikke det minst vesentlige. Selv danskene, som har vært med i hele beslutningsfasen frem til endelig EU-vedtak, er usikre på forståelsen. Det er med andre ord ingen selvfølgelig oppgave. Men vi regner som sagt med at forslaget går ut til høring i månedsskiftet august/september, sier ekspedisjonssjef Per Sanderud.