Undersøk prisene nøye

Artikkelen har følgende emner:
• Tilknytning/aksess til internett-leverandør
• Valget: ISDN-ruter eller modem-forbindelse
• Råd om å kjøpe ferdig-oppsatte rutere
• Egen WEB? Bruk database

• Tilknytning/aksess til internett-leverandør
Råd nummer én gjenspeiles i tittelen og handler om møtet med Internett. Skal du eller din bedrift knytte deg Internett, er det i dag et vilt kaos av priser. Tilbud som tilsynelatende har samme tjenesteinnhold kan variere voldsomt i pris fra de forskjellige leverandørene. Dagens Telecom vil på nyhetsplass følge de ulike tilbudene som nå presenteres på markedet, og forsøke å gjøre valget mer oversiktelig.

Det som driver utviklingen, er inntreden av nye tilbydere av internett-aksess. I tillegg til underskogen av mindre Internett-tilbydere, begynner selskaper som Tele2 og Telia å vise muskler i markedet. Det er særlig de som vurderer å kjøpe seg Internett-tilknytning via ISDN-linjer som vil merke det største prisfallet. Oppskriften fra selskapene er at de gjerne selger en pakke der de legger inn ISDN-abonnement, ruter eller kort og Internett-abonnement.

• Valget: ISDN-ruter eller modem-forbindelse
For å knytte seg opp mot Internettet benyttes grovt sett enten modem, rutere eller PC-kort. Her foregår i dag et skifte av teknologi fra trege modemforbindelser på 28.8 kbps til raskere løsninger – og det trengs. Web-teknologien gir mulighet for større bruk av bilder og tung grafikk. I tillegg er det svært mange av de som lager web-steder som ikke har helt grep om – eller bryr seg om – å sørge for at sidene kommer fortest mulig opp på leserens skjerm.

For de aller fleste bedrifter i Norge vil Internett-tilknytning via ISDN-linje(r) være et fornuftig valg. Hovedforskjellen mellom de aller raskeste analoge forbindelsene og utnyttelsen av én 64 kilobit/s kanal på ISDN er opp- og nedkoblingstiden. Med modem tar det tid å koble seg opp, og når forbindelsen er opprettet holder den seg til du legger på røret. Med en riktig oppsatt ISDN-forbindelse kobler linja seg ned og opp etterhvert som du har behov for det. Over tid kan dette dreie seg om mange penger.

Krigen mellom modem-teknologi og ISDN er drevet fra USA. Der er modemteknologien velprøvd og enkel å forholde seg til for brukerne. Når et nytt modem tas i bruk er graden av frustrasjon og trøbbel ved installeringen til å leve med. Kun få hårtuster blir revet av når de rette kommandoene skal klaffe. 56 kbit/s-modemer vil snart bli aktuelt, når det er avklart hvilken standard som vinner fram. Når det gjelder ISDN er denne tjenesten høyst varierende fra sted til sted i USA, og bruker-utstyret må kjøpes separat. I Norge kommer Telenor med en boks som de monterer i huset ditt når du skal ha ei ISDN-linje. Slik er det ikke i USA. Der må du velge dette «nett-adapteret» selv. Betydelig mer komplisert med andre ord.

• Råd om å kjøpe ferdig-oppsatte rutere: Få fast pris
Men det er ikke nok å si ISDN, og så tro at alle problemer er løst. Modemer benyttes mellom analoge telelinjer og datamaskinen. Mellom de digitale ISDN-linjene og datamaskinen benyttes enten en ruter eller et kort. Om denne ikke er satt opp riktig i forhold til de programvarer som benyttes, risikerer du at linja kobler seg opp og ned, med påfølgende gigantiske telefonregninger.

Prisbildet endrer seg raskt, men lenge har det vært slik at det har vært billigere å benytte kort som monteres inne i maskinen dersom du hadde en IBM-kompatibel PC enn ruter. Det motsatte har vært gjeldende om du hadde en MacIntosh. Årsaken er rett og slett at det er lavere volum på salget av kort til MacIntosher enn til PCer. Ruterne knytter seg grovt sett til ethernett-utgangen eller til en hub i nettverket, og er dermed slik sett plattformuavhengig.

Plattformen, valg av PC-kort og rutere, er derimot ikke på noen måte likegyldig. Standarder finnes, men det er bare så mange av dem… Internett-tilbyderne har holdt tilbake tilbudet om tilgang via ISDN lenge på grunn av alt arbeidet det kan medføre for dem. Det fornuftige resultatet er at Internett-leverandørene har ei liste over utstyr som jobber greit mot deres utstyr. Dersom du vurderer å kjøpe noe annet enn det de anbefaler, bør absolutt utstyrsleverandøren garantere at dette vil virke. OG – gi fast pris.

Vanlig nå er at Internett-tilbyderen inkluderer ruter eller PC-kort i abonnementet. Dette er priset litt forskjellig, men de billigste tilbudene virker svært så fornuftige. Ikke bare er alt ferdig satt opp fra Internett-leverandøren, men når ny teknologi kommer på markedet, slipper privatbrukere å ha investert i utdatert uttstyr, ettersom det eies av leverandøren.

Selv om bedriften eller privatpersonen selv kjøper ruter, og besitter betydelig kompetanse på kommunikasjon, vil vi likevel sterkt anbefale å betale ruterleverandøren for å få forbindelsen til å virke. Selgere har lett for å overselge på dette området og love funksjonalitet som ikke er lett å få til, rett og slett fordi produkt-beskrivelsene ofte ikke stemmer. Vi har selv kjøpt rutere til hjemmekontor der to forskjellige produktmerker skulle samarbeide – rent teoretisk. I praksis gikk det med utrolig mange arbeidstimer før kommunikasjonen virket. Ettersom vi hadde fast pris på denne jobben, tjente sannsynligvis ikke leverandøren noe som helst på handelen.

• Egen WEB? Bruk database
Er bedriften, som så mange andre, i ferd med å opprette en egen Internett-site? Svært mange bedrifter føler seg nødt til å legge informasjon ut på nettet. Ikke alle vet helt hva de skal bruke Internett til, men de tør ikke la være. For mange vil det nok vise seg at de kunne ventet – lenge.

I IT-bransjen derimot er det svært mye som taler for at det går an å tjene penger på Internett, enten det dreier seg om kostnadsreduksjoner ved web-basert support eller direktebestillinger av deler og komponenter for kunder eller forhandlernett.

Etter å ha sett endel løsninger for hvordan web-steder kan bygges opp, og vært igjennom et prosjekt selv i Dagens Telecom, vil vi for de fleste formål anbefale å publisere alle informasjoner fra databaser. Utviklingen av løsningen vil kanskje ta litt lengre tid og kreve litt mer penger enn å legge ut rene html-sider for publikum, men på sikt er vi sterkt overbevist om at bare lavere driftsomkostninger vil gjøre en slik løsning lønnsom.

Et annet argument for databasebasert publisering, er når det eksempelvis er ei prisliste som legges ut. Når prisene endres vil alltid kundene/forhandlerne som går inn på web-sida kunne se de aller siste prisene du har lagt inn. På grunn av at dataene som presenteres for leseren er generert rett fra databasen, som forsåvidt godt kan være koblet opp mot salgsdatabasen på jobb, vil de alltid være korrekte.