Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Lev mobilt – kjøp mobilt

Lev mobilt – kjøp mobilt

Mobilkommunikasjon er mer enn en trend. Det er også; en livsstil. Mobil kommunikasjon er mer enn en mobiltelefon. Det er mobil datakommunikasjon. Det er satellittkommunikasjon. Det er kringkasting.

……………………………

Lev mobilt – kjøp mobilt!

Av Arne Joramo

Snart 1,5 million nordmenn har mobiltelefon. Første kvartal i å;r ble det solgt mer enn 12 000 bæ;rbare datamaskiner. På; verdensbasis var salget 11,9 millioner i fjor. Det vil vokse til 23 millioner i å;r 2000, mener Dataquest. Det koster litt mer å; væ;re mobil, men det er en uhyre god investering i bå;de personlig frihet og økt effektivitet.

Et tidsbilde
I 2003 sitter jeg på; stranda og soler meg i idylliske Laguna Beach i California. Med meg har jeg en laptop-maskin på; 900 gram. Likevel er skjermen 17 tommer og det lynraske harddiskkortet rommer 100 Gigabyte. Maskinen har innebygd mobil kommunikasjon.

Dataene fra Norge strømmer ut og inn av maskinen min med en hastighet p 6 Mbit/s. For det betaler jeg tre kroner minuttet til teleoperatørene. Klokken næ;rmer seg 20 om kvelden. Jeg velger å; se den norske Dagsrevyen en time etter den ble kringkastet. Kjedelige saker! Jeg har alt lest de fleste nyhetene på; skjermspareren min via push-teknologi. TV begynner å; få; store vansker med å; konkurrere med Internett i hurtig nyhetsformidling.

Deretter kopler jeg opp en videokonferanse med nyhetsredaktøren i Dagens Telecom, redaktren befinner seg på; seminar på; Sundvollen.

I brystlomma på; skjorta har jeg en liten 100 grams telefon. Den kostet flesk. Hele 6.000 kroner faktisk. Hva har skjedd? Er mobiltelefonene blitt dyrere? Ja, denne er faktisk det, fordi dette er en dual band og triple mode telefon. Det er samme telefonen jeg bruker på; kontoret på; Fornebu (ja, det ble teknologipark der), hjemme i stua på; Grünerløkka, på; Finnmarksvidda og i Laguna Beach. Dette er nemlig en kombinert ADSL-, GSM- og AMPS-mobiltelefon og satellittelelefon.

Over meg svever det nemlig flere hundre lavbanesatellitter. De første Ka-band satellittene er nettopp kommet. Det var de som netopp ga meg Dagsrevyen i en hastighet på; 6 Mbit/s. Med denne telefonen kan jeg kommunisere på; polområ;dene, på; alle hav og alle fjell verden over. Og sannelig er ikke prisen for satellittkommunikasjon kommet så; langt ned, at det nesten ikke er noen forskjell fra prisene for det vanlige mobilnettet.

En drøm – javel. Men også; snart en høyst sannsynlig realitet.

Tynn og lett
Det første og viktigste kjøpetipset vi kan gi leserene nå;r det handler om mobilkommunikasjon er: Alt du kjøper må; væ;re lett. For tre å;r siden kjøpte jeg meg et stort flott Canon videokamera til 30 000 kroner. Det er nå; to å;r siden sist jeg brukte det. Å;rsak: Kameraet er for stort og tungt til at jeg gidder å; drasse det med meg rundt om. Det samme gjelder en mobiltelefon. Maksvekt er etter min oppfatning 160 gram på; en mobiltelefon. En bæ;rbar datamaskin bør ikke veier over 2 kilo. Et digitalt kamera ikke mer enn 300 gram.

Tro meg – som farende journalist vet jeg hva jeg snakker om. Med mobiltelefon, laptop-maskin og digitalt kamera bør du holde vekta under 2,5 kilo. Da er utstyret uproblematisk å; bringe med rundt om, og det blir brukt.

Også; volum er viktig, men ikke så; viktig som vekt. «Small is beautiful», er i tillegg en motetrend. Slanke mobiltelefoner er å; foretrekke. Desto flatere de er desto mindre buler de i lomma. De minste variantene er nede i under 100 gram. Personlig har jeg satt meg opp med en liten flat sak til festbruk – en slik som forsvinner i brystlomma. Og en litt større med lengre batterilevetid som hovedmobiltelefon om dagen.

Batteriet viktig
Legg vekt på; lang batterilevetid, og kjøp to ladere. En for jobben og en for hjemmet. Bruker du telefonen profesjonelt er det lurt å; anskaffe to batterier. Batteriet er den moderne mobiltelefonens svakeste punkt. Det er også; laptop-maskinens svakeste punkt.

Det finnes to grunnleggende typer batterier i bruk; nikkel metallhydrid-batterier og lithium ion-batterier. Sistnevnte er de som gir best effekt og samtidig lav vekt.

I produktspesifikasjonene oppgis som regel bå;de standby-tid og taletid. Væ;r da oppmerksom på; at det menes enten eller, ikke bå;de og. De beste mobiltelefonene i dag bør holde i vanlig bruk i to døgn før den behøver å; lades.

La oss si du snakker i telefonen i to timer i løpet av de to døgnene. Da må; telefonen ha 80-timers oppgitt standby-tid, eller fire timers oppgitt taletid for å; kunne brukes i 48 timer. De fæ;rreste mobiltelefonene makter dette med normalbatteri. Noen flere gjør det med ekstra stort batteri. Men da blir telefonens samlede vekt fort over 200 gram.

Batterier slites ved bruk og mister langsomt effekt. Du må; regne med å; skifte batteri en gang i å;ret om du skal beholde effekten så;nn noenlunde. Følg leverandørens lade-anbefalinger. Lad ut batteriet totalt en gang i må;neden. Noen leverer ladere som gjør dette for deg.

Det er mye diskusjon omkring memoryeffekten – det vil si at batterier som lades opp før de er helt utladet husker dette nivå;et og dermed mister den resterende effekten. Dette er i all hovedsak feil. Det er kun nå;r batterier lades ut til et bestemt nivå; igjen og igjen, at memoryeffekten inntrå;r. I vanlig bruk vil ladenivå;et alltid væ;re tilfeldig.

Akkurat de samme regler som her er nevnt gjelder for laptop-maskiner. Reiser du mye br du anskaffe et ekstrabatteri til Laptop’en. Batteriet bestemmer brukstid, vekt og størrelse, vurder derfor valg av batteri nøye.

Talekvalitet
Det kan væ;re temmelig stor forskjell på; talekvaliteten på; de ulike telefonene. Spør deg for og prøv ulike telefoner hos forhandleren. Det utvikles stadig ny og utvidet teknologi for talesynteser. Væ;r også; oppmerksom på; ekko. I alle mobiltelfoner og i nettet, er det bygd ut ekkokanselleringsutstyr som begrenser effekten av tidsforsinkelsen ved radiokommunikasjon.

Dette er et av de teknisk sett mest krevende områ;der. Ekkovirkninger kan skyldes bå;de nettet og telefonen. Mobilnettene i Norge har godt ekkokanselleringsutstyr innebygd. Du vil ofte erfare mer ekko ved bruk av telefonen utenom Norden. Du kan forvente god ekkokansellering i telefoner fra de største leverandørene dersom du kjøper deres dyreste toppmodeller. Billigtelefonene er oftest merkbart svakere på; dette områ;det.

Menysystem
En av de beste telefonene jeg har prøvd hva menysystem angå;r, har kun tre ekstraknapper. Her er det logisk og enkelt er det å; finne et navn i telefonboka. På; en og samme tast kan jeg bla meg nedover lista og med et ekstra tasttrykk ringe opp. Andre telefoner krever at du gå;r dypt ned i menysystemet. Noen tillater at du spesialdesigner lett tilgjengelig de funksjoner du bruker ofte. Er du en skikkelig avansert bruker bør du kjøpe en telefon som er forberedt for GSM Fase II. I de norske mobilnettene er så;vidt utbyggingen av Fase II startet. Her vil du få; en rekke nye avanserte tjenester som mulighet til å; parkere en på;gå;ende samtale, plukke opp en annen samtale og sette denne til en kollega, for så; å; gjenoppta den første samtalen.

Data, faks og SMS
Kortmeldinger (SMS) finnes i de fleste nye mobiltelefoner og de aller fleste har data og faksmuligheter. Undersøk om det finnes PCMCIA-kort for den telefonen du velger. I skrivende stund er den første mobiltelefonen med innebygd PCMCIA-kort kommet på; markedet (Ascom Axento). Ericsson har en tilsvarende modell like om hjørnet. En fordel for distré mennesker, det er lett å; legge igjen det lille kortet. Undersøk også; prisen på; PCMCIA-kort til din mobiltelefon. De fleste koster 2-3000 kroner. Du må; tegne ekstraabonnement for data og faks.

Mobiltelefonen overfører nå; data med en hastighet på; 9.600 bit/s. Det er lite i dagens verden og det er pinefullt langsomt å; bruke Internett via mobiltelefonen, men det gå;r til nød.

E-post og filoverføring (tekst) gÂr effektivt, i Dagens Telecom overfører vi mange lavtoppløselige elektroniske bilder. Fordelen med å; bruke mobiltelefonen ute på; reisefot er at du slipper unna summetonen på; hoteller, andre plugger i veggen i mange land og at du kjører et forhå;ndsoppsatt standarisert kommunikasjonsoppsett.

I 1998 få;r vi omlag en femdobling av hastigheten på; filoverføring. Men først i de nye DCS 1800-nettene som kommer i aktiv bruk fra neste sommer kan vi regne med virkelig stor allmen hastighetsøkning. Man regner da med at du kan bruke Internett via mobiltelefonen på; hastigheter opp mot 100 kbit/s – altså; en tidobling fra dagens hastighet. De første dual band GSM-900 og DCS-1800 telefonene kommer på; markedet høsten 1997.

Handsfree-utstyr
Det ligger et forslag i departementet om på;bud av handsfree-utstyr ved bruk av mobiltelefon i bil. Flere land har nå; innført slike på;bud med kraftige bøter for de som blir tatt uten. Handsfree-utstyr få;s i mange varianter. Du må; regne med å; betale fra 2.500 til 4.000 kroner for kjøp og montering av handsfreeutstyr.

Den beste løsningen krever at du borer hull i taket på; bilen for en god antenne. Alle glassantenneløsninger og magnetløsninger, reduserer effekten til antennen betydelig.

Handsfree-utstyret bør dempe radioen automatisk nå;r noen ringer inn og din telefon bør ha automatisk svarfunksjon som gjør at forbindelsen koples automatisk opp. Dermed slipper du å; ta hendene fra rattet nå;r du få;r en inngå;ende telefon.

Vanligvis bør du stanse for å; ringe ut. Å; lete etter taster på; mobiltelefonen kan væ;re meget trafikkfarlig i fart. Sørg iallfall for å; ha kortnummer til jobb og hjem øverst i telefonlista kun et eller to tastetrykk unna.

Det finnes nå; en variant med mobiltelefonen innebygd i bilradioen og en annen separat mobiltelefon som ser ut som en bilradio for å; sette inn i dashbordet på; biler med to utspaltinger til radio/CD eller liknende.

I tillegg er begge mobiloperatørene i ferd med å; komme på; markedet med «to kort – ett nummer». Det gjør at du kan ha en telefon permanent i bilen som du aktiviserer med å; slå; en kode.

Valg av operatør
La det væ;re sagt med en gang. Konkurransen mellom NetCom og Telenor Mobil er så; sterk og de følger hverandre så; tett at du ikke må; forvente de store forskjeller i pris. I sentrale strøk av landet har begge et velutbygd nett og god dekning.

Hva dekning angå;r: Spør drosjesjå;førene på; det stedet du bor og bruker telefonen mest. Spør også; forhandlere for begge operatører. Sjekk dekning på; hytte/fritidsbolig eller der du må;tte ferdes i utmark på; fritida. I fjellet er dekning svak og det kan væ;re store lokale skiller mellom de to operatørene.

Utenlandsprisene til de to varierer også; lite, men til enkelte land kan det væ;re opp til en krones forskjell. Hvis du reiser mye i litt fjerne land br du sjekke om en eller begge operatører har samtrafikk med det landet.

Vi anbefaler GSM-telefon som det beste valget for 90 prosent av befolkningen. GSM-nettene dekker nå; så; og si alle tettbebygde strøk og hovedveier i Norge, og du kan ringe fra eller til 40 land i verden.

NMT-900 er velutbygd, men en eldre teknologi uten mange av de finesser GSM byr på;. NMT-450 er telefonen for de som ferdes mye i fjellet eller sjøen. NMT-450 har best rekkevidde og dekning bå;de langs kysten og i fjellet.

Bedrifter med mange mobiltelefoner vil få; spesialavtaler. En del tilbud er standardisert, men kontraktene har mange variabler. Derfor lønner det seg å; forhandle nøye med begge operatørene og samtidig ha en klar formening om bedriftens behov. Jeg kjenner bedrifter som har halvert sine mobilutgifter og spart hundretusenvis av kroner ved å; forhandle nye avtaler. Operatørene opererer også; tidvis med store rabatter hvis du skifter fra den ene til den andre.

For bedrifter med mange mennesker på; farten og stor intern mobiltelefoni, vil tilbud som Bedriftsnett fra NetCom og VIP Nett Mobil fra Telenor Mobil kunne væ;re meget attraktive. Du ringer meget rimelig internt til andre med mobiltelefon i bedriften og du få;r kortnummervalg.

Priser – abonnementstype
Analyser ditt brukermønster nøye og regn med at du vil bruke mobiltelefon 30 prosent mer enn du tror ved første øyekast. Bordet fanger. Velg abonnementstype etter hvor mye du ringer ut og framfor alt nå;r på; døgnet du ringer mye ut. Velg Proff-abonnement hos Telenor Mobil og Storbruker/helå;r hos NetCom hvis du ringer mye ut på; formiddagen. Fastavgiften per. må;ned er da rimelig høy ( for tiden 249 kroner per mÂned), men du ringer da for 1,49 kroner per minutt (dagens pris).

De allmene standardabonnementene (Standard og primæ;r) betaler du gjerne 50 øre mer for hvert minutt, men fastavgiften er 100 kroner mindre per må;ned. Du kan hos begge operatører få; meget rimelige privatabonnement dersom du så; og si aldri ringer ut på; formiddagen. Men væ;r på; vakt: Sprenger du fastbeløpsgrenser eller likevel begynner å; bruke telefonen mye, vil du må;tte betale opp til 7 kroner minuttet.

For alle som bruker mobiltelefonen en del i jobb vil nesten alltid selve samtaleavgiften væ;re tyngste utgiftspost. Snittutgiftene i Norge ligger for tiden på; mellom 7.000 og 8.000 kroner for bedriftskunder, og mellom 3.000 og 4.000 kroner for privatkunder.

Det finnes bedriftsavtaler der du ikke betaler mer enn vel ei krone minuttet for å; ringe ut.

Væ;r oppmerksom på; at dersom du har Telenor Mobil-abonnement og ringer til mange med NetCom-abonnment koster det hele 3.39 kroner per. minutt og motsatt vei 2.39 kroner per minutt.

Kampanjetilbud
Undersøk operatørenes kampanjetilbud. I sommer kan du på; kveld og i helgene ringe for 89 øre hos Telenor Mobil og 99 øre hos NetCom. I tillegg kan du ved nytegning av abonnement få; brukbare telefoner ned i 500 kroner. Merk at det da ikke dreier seg om leverandørens absolutte toppmodeller.

Fastnett til mobil
Dette utgjør hos de fleste mer enn halvparten av de løpende samtalekostnader. Mange ringer mer fra fastnett til mobil enn omvendt. Lenge har dette væ;rt den dyreste formen for å; bruke mobiltelefon. Det syns ofte kraftig på; regninga på; din fasttelefon.

For bedrifter finnes her gode tilbud fra NetSource, Tele2, NetNet og Telia som er betydelig rimeligere enn Telenor Mobils og NetComs priser. I juni 1997 kan du få; avtaler der du betaler kr. 1.56 per minutt for slik telefonering.

Stikkord: Mobil