Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Et moderne lokalnett

Et moderne lokalnett

LAN er et områ;de i rivende utvikling. Nye brukerapplikasjoner og generelt økt nettverksbruk fører til nye krav til bå;ndbredde. Høy hastighet i backbone og svitsjede løsninger ut til bruker er en selvfølge.

……………………………

Et moderne lokalnett

Av Arne Joramo

Denne artikkelen er skrevet for de som vil oppgradere sitt lokalnett eller bygge helt nye løsninger. Det er umulig i en artikkel å; dekke hele dette mangslungne og temmelig kompliserte områ;det. Vi skal derfor konsentrere oss om noen allmene hovedpunkter.

Planlegg for morgendagen
Den største feilen mange gjør er å; planlegge for dagens behov og ikke ta høyde for sannsynlig utvikling i de næ;rmeste tre å;r. De fleste bedrifter kan notere en trafikkøkning som mangedobler bå;ndbreddebehovet i nettet å;r for å;r. Det er slett ikke uvanlig med en å;rlig femdobling.

Mer bå;ndbreddekrevende applikasjoner, større grad av ressursdeling og multimedia driver bå;ndbreddebehovet. E-post med svæ;re vedlegg og illustrasjoner begynner etterhvert å; bli utbredt.

90 prosent av alle bedriftslokale nett i Norge er fortsatt delte Ethernett. Et første skritt i utviklingen er økt segmentering. Men det kan ofte føre til liten fleksibilitet og kompliserte rutiner for omorganisering og forflytninger av mennesker i bedriften. Faktisk vil mange oppnå; maksimal frihet ved å; velge en rimelig flat, svitsjet løsning.

Hastigheten i backbone bør væ;re minst 100 Mbit/s. Her er Fast Ethernett eller ATM de mest aktuelle løsningene. ATM koples raskere opp og har bedre funksjoner for alternativ ruting ved brudd i en forbindelse.

Mange vil i dag velge å; planlegge rene IP-nett. Det forenkler prosessen med å; bygge Intranett. IP er til de grader i ferd med å; etablere seg som ledende protokoll at å; velge noen annet skal ha en meget sterk begrunnelse.

Ulike behov i organisasjonen
Vi anbefaler en tvers igjennom svitsjet løsning, der brukerne kan få; enten 100 MBit/s Fast Ethernett til sin maskin, eller 10 Mbit/s svitsjet, slik at alle har en garantert bå;ndbredde. Om det er like dataintensive grupper i bedriften, kan det i samme system implementeres arbeidsgrupper med vanlig delt 10 Mbit/s. Kostnadshensyn kan telle for slike løsninger i deler av bedriften.

Ved kjøp av nye nettverkskort for kraftbrukere, bør det i regelen velges autosence 100/10 Mbit/s. Det gir frihet til å; øke kapasiteten til en bestemt bruker etter behov. Da må; også; HUBen ha en slik funksjonalitet.

Om man velger Fast Ethernett eller ATM i backbone, avhenger av analysen av bå;ndbreddebehovet og kravene til oppetid. Det er i løpet av sommeren 1997 i ferd med å; komme ATM-løsninger som i pris kan konkurrere med Fast Ethernett. Gigabit Ethernett er ennå; på; barnestadiet og anbefales ikke implementert før tidligst i 1998. Geografisk rekkevidde er største ulempe med Gigabit Ethernett, mens pris og bå;ndbredde over korte avstander er de største fordelene.

WAN
I litt større bedrifter må; ulike lokalnett bindes sammen. Den tradisjonelle løsningen for dette er å; bruke rutere. Her skal man imidlertid væ;re klar over at svitsjede løsninger ofte er betydelig raskere. Det begynner å; komme produkter på; markedet som forener ruting og svitsjing i en og samme funksjon. Trenden gå;r klart i retning av fæ;rre dedikerte rutere og større grad av integrert ruting og svitsjing.

Nettverksstyringen er sannsynligvis det mest kompliserte å; løse i større WAN. Prøv å; unngå; for mange ulike Network Management-systemer. Det er en kjempefordel i administrasjonen av nettet at det kan vedlikeholdes og omkonfigureres fra ett og samme punkt med ett og samme system. Desto mer som kan fjernstyres, desto bedre. Oppdatering av brukerprogramvare via sentral server er for eksempel en finesse hvor man med en fornuftig løsning kan spare enormt mye arbeidstid.

Fjernaksess
Det er en generell trend å; distribuere mest mulig av nettressursene ut til kantene av nettet for å; unngå; mange forsinkende mellomledd. I dag blir det mer og mer vanlig å; knytte de ansatte opp i bedriftens nett fra deres hjem eller via bæ;rbare maskiner. Dette krever gode brannmurløsninger samt fleksible og sikre tilknytninger til servere.

Ofte er ISDN en god bæ;rer for slike hjemmekontorløsninger. Standardiser løsningene for hjemmekontor, det gjør dem lettere å; administrere. Velg i regelen små; aksessrutere ute hos de ansatte i steden for ISDN-kort. Det gjør det enklere om man bytter maskiner og selv små; enkle rutere til mellom 4.000 og 6.000 kroner gjør det mulig å; knytte flere maskiner på; et sted opp mot bedriftens nett.

Det er i ferd med å; komme løsninger som permanent kopler opp D-kanalen i ISDN og som gir næ;rmest gratis e-post og større sikkerhet for unsket B-kanal-bruk.

Intranett
Ved bruk av intranett bygges en del fellesressurser inn under et felles WEB-brukergrensesnitt. Nesten alle seriøse leverandører har tilbud på; områ;det.

Sett fokus på; informasjonsflyten i bedriften nÂr et intranett skal bygges. Et intranett kan bygges gradvis ut der man for eksempel i første omgang anvender WEB-grensesnitt på; de ressurser som alle i bedriften allerede bruker. Dette krever at noen vedlikeholder og publiserer informasjon i dette intranettet. Hvis ikke blir det fort en død ressurs.

Bedrifter som Intranett a.s. og Telenor Nextel har utviklet en rekke standardmoduler for intranett. Undersøk om de kan løse dine behov. Standardlsninger er billigere enn skreddersøm. Så;kalt push-teknologi, der ledelsen distribuerer informasjon til medarbeiderne via en presentasjon på; en skjermsparer er på; full fart inn. Dette krever et effektivt multicast-system (kringkastingsmodell) for ikke å; overbelaste nettverket.

Databaser
I de fleste bedrifter ligger de mest vitale data i ulike databaser. I en intranett-lsning er det uhyre viktig å; kunne anvende databasedata i et enkelt WEB-grensesnitt. Alle store databaseleverandører har utviklet WEB-databaser. Her finnes det allerede en rekke tilbud. Noen har rene html-baser. Andre bruker ofte et mellomlag av kitt og lim mellom mer tradisjonelle baser og WEB-basert presentasjon av dataene.

For mange bedrifter med allerede velfungerende løsninger er ofte dette eneste alternativ. På; applikasjonssiden er baseløsningen en av de absolutt viktigste og samtidig mest krevende valg for den enkelte bedrift. Mange av WEB-databasene er som nyfødte barn å; regne. Det kan væ;re svæ;rt mye å; vinne på; å; velge baseløsninger der det allerede er utviklet gode løsninger for samme typen bedrifter som din egen og deretter sy en smule skreddersøm på; toppen.

Hos mange leverandører er programmeringskapasitet i dag største mangelvare. Forsikre deg derfor om det finnes tilgjengelig kapasitet for dine behov.

NC eller PC?
Nettverksmaskiner eller NCer er i ferd med å; komme på; markedet. De er basert på; sentral lagring av alle data og så;kalt tynne klienter. Et NC-konsept krever som regel mer av nettverket enn et PC-konsept med betydelig del av applikasjoner og data lagret lokalt hos den enkelte.

Drivkreftene bak NC-konseptet er bedrifter som SUN, Oracle og IBM mens Microsoft og Compaq er blant de fremste motstanderene. Det viktigste med NC-konseptet er at flere kan dele standard programvare via nettverket og at man derfor kan spare betydelige beløp på; programvarekjøp. Prisforkjellen mellom rimelige PCer og NCer er ikke det mest utslagsgivende.

NC-konseptet er rimelig nytt og setter uansett større krav til nettverksplanleggingen. At vi i stadig større grad vil hente programressurser fra eget nett eller Internett er hevet over tvil, uansett om det stå;r en PC eller NC på; den enkelts skrivebord. Framfor alt er det plug-in-leverandørene til browsere som Netscape eller Explorer som driver fram denne trenden.