Et skjevt syn på; Internettjournalistene

……………………………

“Rock around the net”

Av Trond Heggelund

Først kom de militæ;re, forskere og universitetene på; Internett. Deretter ble den norske delen av nettet “tatt over” og ledet av AKPere som viste alt og ingenting om mediet. Den norske internettbransjen har i en del å;r væ;rt ledet av folk med bakgrunn fra Arbeidernes Kommunistiske Parti og miljøet rundt avisa Klassekampen. De tidligere Mao-tilhengerene har væ;rt svæ;rt så; synlige og har hatt meninger om det meste som skjer på; nettet. De gikk jo bokstavelig talt fra AKP-ml til programmeringssprå;ket html.

Her i Dagens Telecom og Telecom Revy sitter vi i så; må;te i glasshus. Ta for eksempel redaksjonsledelsen der hele to tredjedeler av lederene tidligere sverget til den kommunistiske læ;re. Kjente navn på; nettet som Tron Øgrim, Knut Ivar Skeid, Erling Martmann-Moe og På;l Steigan har også; valgt Mammon som retningsgivende instans i stedet for gamle æ;rverdige Mao. Dem om det.

Nå; er det en ny type mennesker som har tatt over “ledelsen” av den norske delen av nettet, nemlig rockejournalistene. Du leste rett. Folk som i slutten av 1970-å;rene var med å; skape de første norske rockeavisene sitter i dag som nettguruer i fett betalte jobber. På; ex-rockejournalistenes visittkort stå;r det i dag administrerende direktør, kreativ leder, sjefsredaktør og senior editor, som det heter på; godt norsk.

For å; ikke bite oss selv i halen opplyser vi at petit-forfatteren også; har en dunkel fortid som rockeskribent for avisen Nordlys og Arbeiderpressen. Tidvis leverte vi dessuten å;ndfulle bidrag og bilder til musikkavisen Nye Takter og magasinet Beat. Uten at det er vå;r skyld hadde sistnevnte magasin i fjor ukepressens største opplagsøkning må;lt i prosent.

Rockejournalistikken er som du skjønner forlengst blitt kommersialisert og stueren. De gamle “rebellene” som Torgrim Eggen (Internettguiden), Tore Neset (Dagbladets nettredaksjon), Jan Omdahl (reklamebyrå;et McCann Indigo), Morten Stensland og Bå;rd Espen Hansen (begge Schibstednett) har byttet ut cowboystøvlene, skinnjakkene og naglebeltene til fordel for nye jaktmarkeder på; Internett.

Poenget er at det var rockejournalistene som først begynte å; skrive om Internett i norsk presse. Dermed begynte folkeliggjøringen av det som tidligere var et nett forbeholdt spesielt interesserte i forsvaret og forskningsorganisasjoner. Nå;r vi ser tilbake på; de første artiklene som ble skrevet om Internett slå;r det oss at rockejournalistene mente mye om mediet, men de hadde i utgangspunktet lite peiling på; hvordan nettet teknisk fungerte. Uansett ble disse artiklene raskt kopiert i dagspressen og i dag er det vel ikke en norsk avis med respekt for seg selv som ikke har en eller flere “internett-eksperter” i redaksjonen.

Hva er det som har få;tt rockejournalistene til å; bli nettguruer og dyrt betalte foredragsholdere for norsk næ;ringsliv? Svaret er at de alltid har væ;rt vant til å; kaste seg på; nye trender og ting. Energien som en gang fantes i rocken finnes i dag på; nettet, sa en av de tidligere rockejournalistene til oss her forleden dag. Dessuten er nettet anarkistisk bygd opp og mye av den gjør-det-selv-mentaliteten som finnes i punk- og rockemiljøet er i dag også; å; finne på; nettet. Ikke så; rart at det var nettopp musikkindustrien som først kommersialiserte Internett slik at det ble en underholdningskanal for massene.

Troverdigheten kan fort stå; på; spill nå;r tidligere rockejournalister som for eksempel Torgrim Eggen, redaktør i Internettguiden, har latt seg bruke i annonsekampanjer på; TV og i aviser for Telenor Online. Et selskap som den samme Eggen kritisk og uavhengig skal skrive om.

I likhet med AKPerene har de tidligere rockejournalistene stort sett gjort opprør mot det bestå;ende og konservative. Hvor lenge AKPerene og rockejournalistene vil sverge til Internett som medium er derfor usikkert. Internett om 10 å;r er sikkert ikke like hipt og dødskult for disse urbane og alltid nyskapende karene.

Keep on rockin’ boys!