– Det er langt imellom intensjoner og bevilgninger i regjeringen. Jaglands og Rugås’ ord om at de skal satse på Norge som IT-nasjon, spriker med hva som viser seg i praksis over budsjettene, sier professor Reidar Conradi ved NTNU.
Bananrepublikk
50 nye studieplasser til IT-fag skal finansieres gjennom omdisponering ved universitetene.
– Regjeringens utredning “Bit for Bit” fra januar 1996, ga også signaler om økt satsing på Norge som IT-nasjon. Vi risikerer i steden å forbli en “bananrepublikk” med en konservert industri basert på råvarer og halvfabrikata.
Langt fra visjonene
– Det vi hører om i dag er gasskraftverk og tradisjonell industri. Her foregår investeringene i dag. Det brukes hvert år ca. 28 milliarder kroner til nærings- og skjermingsstøtte til tradisjonelle næringer, sier Conradi.
Annonse
– Om vi får én prosent av disse midlene til å ruste opp IT-forskning og datautdanningen, hadde vi vært et langt skritt nærmere Jaglands visjoner om Norge som Europas vekstsenter for IT.
– Det vi i første omgang trenger for å få fart på IT industrien i Norge er mellom 200 og 300 millioner kroner. Disse bør fordeles mellom utdanningsinstitusjonene og Norges Forskningsråd.
Lokomotivet mangler
– Det er stor søkning til datateknikk-utdanningen ved NTH. Vi hadde i fjor vel 1200 søkere til 200 studieplasser. Vi må derfor avvise svært mange godt kvalifiserte søkere, sier Reidar Conradi.
Dette skjer samtidig som samfunnet skriker etter høyere utdannet arbeidskraft med edb-teknisk bakgrunn. Kvalifiserte kandidater er flaskehalsen.
50 nye studieplasser dekker uansett på langt nær dagens behov for sivilingeniører i datateknikk. Bare Telenor etterspør hvert år 350 nasjonalt og 50 fra utlandet med denne typen utdanning.
Se også:
NTNU på Fornebu?
Annonse
