Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Skole: offentlig oppgave

BERGEN: PMS Norden AS regner med å ansette 50 nye medarbeidere i 1997, derav 30 i Norge. Mangel på kvalifiserte stormaskin- og cobolprogrammerere er et stort problem, til tross for høye lønninger.

Liv Strømme
At nyutdannede fra universiteter og høyskoler mangler de kunnskapene næringslivet krever, synes å være et gjennomgående problem i store deler av norsk IT-bransje. PMS Norden, som leverer dataløsninger til forsikringsbransjen, sliter med akkurat det samme problemet som Nera ASA.

– Særlig mangelen på erfarne stormaskin- og cobolprogrammerere er et stort problem, forteller faglig opplæringsansvarlig Ove R. Methlie i PMS Norden til Telecom Revy.

En stor annonsekampanje like før jul understreker alvoret i situasjonen. Få søkte, og av dem var ingen spesielt kvalifisert til stillingene, i følge rekrutteringsansvarlig.

Lønnskostnader
For å skaffe kvalifisert personell til disse oppgavene, har selskapet tidligere flere ganger valgt å kjøre interne opplæringskurs i egen regi for nyansatte hentet rett fra skolebenken ved universiteter og høyskoler. Erfaringene med de to – tre måneder lange intensivkursene er gode. Det er fullt mulig å lære folk med den rette teoretiske bakgrunnen både stormaskinteknologi og cobolprogrammering i løpet av såpass kort tid.

Gode erfaringer til tross, ledelsen i PMS Norden har ikke tatt standpunkt til om selskapet bør påta seg flere slike omfattende og kostbare, interne opplæringstilbud i framtida.

– PMS Norden vil sjelden få tilstrekkelig avkastning på våre investeringer i interne utdanningstiltak. Det er derfor delte meninger i selskapet om denne typen tiltak. Strengt tatt er det ikke næringslivets oppgave å drive opplæring, det skal skoleverket ta seg av, sier administrerende direktør Harald Karlsen i PMS Norden.

For generell utdannelse
Utdannelsen ved norske universiteter og høyskoler er både for akademisk og for generell. Det går for lang tid før næringslivet kan sette nyutdannede i produksjon, mener Karlsen.

Karlsen sammenligner gjerne med utdanningsinstitusjoner i USA der kontakten mellom næringsliv og skoleverk vanligvis er mye tettere. Ofte står næringslivskrefter for deler av undervisningen. Samtidig krever utdanningsopplegget vanligvis at studentene oppholder seg ute i en bedrift i en periode, og at de i denne tiden må løse flere konkrete oppgaver.

  • Se også: Dyrt å trene ingeniører