Ut av bakevja?

– For oss er oppkobling mot Supernett like viktig som jernbanen. Vårt ønske er at Narvik skal utvikles fra et industrisamfunn til et informasjonssamfunn. Vi har i utgangspunktet alle muligheter for å lykkes, sier Torstein Rødseth til Telecom Revy. Han er administrerende direktør i Futurum i Narvik.
Futurum eies delvis av Narvik kommune, LKAB, NSB og OVDS. Målet med bedriften er å legge forholdene til rette for de som er med på omstillingsprosessen kommunen må gjennomgå.

Teknologisatsing
– Narvik er i en heldig situasjon i forhold til andre omstillingskommuner i og med at byen har et rikt forskning- og utviklings- og skolemiljø og egen høyskole. NORUT teknologi har eget datterselskap i Narvik. Forskerne her har stort behov for faglig kontakt med andre forskningsmiljøer.
Kommunen har fått tilført omstillingsmidler blant annet fra Kommunal- og Arbeidsdepartementet. Med 11 millioner kroner i omstillingsmidler, er det etablert en prosjektportefølje med ramme på 26 millioner kroner.
Futurum har tre områder de satser på: tilknytning til det nye Supernettet, oppbygging av et veksthusmiljø og utdeling av bærbare PC’er til samtlige elever i den videregående skolen.

Supernettet
– De tre satsingsområdene samspiller. Et lokalt høyhastighetsnett med tilknytning til det nasjonale Supernettet vil gi bedre infrastruktur både for FoU-miljøet og næringslivet. Bedre infrastruktur vil fungere som pådriver til å sette igang nye IT-relaterte prosjekter, sier Rødseth.
– Supernett-tilknytning vil dessuten gi nye muligheter for det allerede etablerte teknologiske forskningsmiljøet i byen. Dette miljøet er bygd opp rundt ingeniør- og sivilingeniørutdanningen, sier Rødseth.

Elektronisk skoleransel
Prosjekt den elektroniske skoleransel er en langsiktig plan for å bygge opp en underskog av IT-interessert ungdom. Planen går ut på å utstyre samtlige elever i den videregående skolen med bærbar PC.
PC’en skal brukes til vanlige skoleoppgaver med oppbygging av interne nettverk og ekstern tilkobling mot resten av verden via Supernettet. Oppkobling mot Internett og tilgang på pedagogisk programvare er viktige faktorer for å få fullt utbytte av investeringen.
– Vi håper på å få en “spin off” av et slikt tiltak, slik at elevene satser på en videre fremtid i IT-miljøet, sier Rødseth.