Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Økt telekriminalitet

I 1996 økte tele- og datakriminaliteten betraktelig i Norge. Dette skyldes at næringslivet ikke er kjent med hvilke farer som følger med bruken av moderne teleutstyr.

I år eksploderte Internett-tilgangen i Norge og dette førte med seg flere kriminalsaker, opplyser Økokrim. Politiets spesialenhet er bekymret for utviklingen, og mener de ikke får nok ressurser til å håndtere slike saker.

Grovt info-tyveri
  • Grovt informasjonstyveri med elektronisk post.
  • Telefaksmaskiner tappet for hemmeligstemplet informasjon.
  • Alarmerende lett å avlytte norsk næringsliv.
  • Uvitenhet om telekriminalitet koster norsk næringsliv om lag 500 millioner kroner årlig mener Næringslivets Sikkerhetsråd.
  • Historisk dom om telekriminalitet.
  • Likskjending på Internett.
  • Bande rundstjal Silicon Graphics.

    Dette er bare noen av kriminalsakene som ukeavisa Telecom Revy skrev om i 1996.

    Mer utspekulert
    På bakgrunn av artiklene er Telecom Revy enige med politiet, som hevder at tele- og datakriminaliteten i Norge er blitt mer utspekulert enn tidligere. Næringslivet, som er mest utsatt for slik kriminalitet, har ikke nok sikkerhetskompetanse til å stå i mot innbruddsforsøk og avlytting.
    Bortsett fra Økokrims datakrimgruppe på kun fire etterforskere, har ikke Norge noe eget “data- eller telepoliti” med spesialkompetanse til å håndtere de omfattende og ofte teknisk vanskelige sakene.

    Henlegger saker
    Resultatet er at mange saker blir henlagt på grunn av «bevisets stilling». Fakta er at de lokale politikamrene eller lensmannskontorene verken har tid, ressurser eller kompetanse til å etterforske avansert data- og telekriminalitet.
    Det er med andre ord lett å være teletyv, telefonavlytter eller datasnoker (hacker) i Norge. Lederen for Økokrims datakrimgruppe, Sverre Lilleng, har gjentatte ganger med rette hevdet at de er sterkt underbemannet i forhold til de mange uløste oppgavene. Dyktige etterforskere har sluttet i protest fra datakrimgruppa på grunn av at Justisdepartementet ikke har villet gjøre om de fire engasjementene til faste stillinger.
    I Regjeringens budsjettforslag for 1997 har de folkevalgte ikke satt opp poster som gjør det mulig at vi får et godt og fungerende politi som kan håndtere den stadig økende mengden av data- og telesaker.

    Gullår i 1997
    Internett-eksplosjonen og betaling via nettet gjør at norske teletyver, telefonavlyttere og datasnokere i 1997 bokstavelig talt kommer til å få et “gullår”.
    Sakene til datakrimgruppa er svært vanskelige. På grunn av dette klarer den sentrale datakrimgruppa kun å etterforskere og avslutte i gjennomsnitt fem – seks saker hvert år. I tillegg rådgir de det resterende politi i andre saker, der data- og telebiten er med.

    Anne Holt – hva nå?
    Norsk politi er i internasjonal sammenheng på mange måter foregangsmenn når det gjelder etterforskning av datakriminalitet. Politi- og justismyndighetene hadde derfor vært tjent med et bedre lovverk som kunne demme opp for de verste tilfellene av data- og telekriminalitet.

    Justisminister Anne Holt – hvor er du når datakrimgruppa virkelig trenger din støtte?

    Et bedre lovverk, økonomisk støtte og utvidelse av datakrimgruppa og lignende tiltak vil føre til at statistikken over antall data- og telekrim-saker vil gå betydelig ned, mener Telecom Revy.
  • Stikkord: Mobil