Strengt tatt er H.263 en understandard av de altomfattende videkonferanse-standardene H.320 for digital teleoverføring, H.324 for analog teleoverføring og H.323 for lokalnett (LAN). Disse tre standardene er det som bestemmer de grunnleggende betingelsene for samspill i kommunikasjonen. H.261 og H.263 setter rammene for selve videooverføringen. Lydoverføringen bestemmes av liknende understandarder som G.711, G.728 og G.722. Utvekslingen av elektroniske dokumenter gjøres via H.120 der det finnes opp til 10 understandarder for ulike finesser.
H.263 ble fastsatt av ITU tidligere i år. Hovedhensikten var å sikre bedre kvalitet på lave båndbredder fra 64 kbit/s opp til 192 kbit/s.
Flere forbedringer
Den nye standarden gir deg følgende:
Som det framgår er frame-raten bare ett av elementene som forbedres. Ett sekunds full video i bevegelse krever etter PAL-standarden (europeisk Tv-standard) 25 nye frame pr. sekund for at alle bevegelser i bildet skal gjengis fullgodt. Alle systemer balanserer på et kompromiss mellom oppløsning og bevegelighet i bildet (frame-rate). I alle H.320-baserte videokonferanse-systemer til nå har følgende skjedd. Når det har vært lite bevegelighet i bildet har frame-raten vært omkring 15 fps (frame pr. sekund), men med en gang det har blitt bevegelse i bildet har den gått ned til 7,5 fps. Da har det blitt rykk og napp. Med H.263 beholdes 15 fps og dermed bedre håndtering av all bevegelse i bildet.
Dersom oppløsningen går opp, går frame-raten ned. Høyere oppløsning betyr svakere bevegelseshåndtering. Ulike systemer balanserer dette ulikt. I Tandberg-systemene kan du nå oppnå 25 frame pr. sekund, men da med kvart-CIF-oppløsning (QCIF).
I videokonferanser finnes to standarder for oppløsning: CIF (352×288 pixels = ca. VHS på Tv-skjerm eller 1/2 SVA på PC-skjerm) eller QCIF (176×144 pixels). Skal du fryse et bilde og overføre det som stillbilde med høyest mulig oppløsning bruker du 4 x CIF som gir 704 x 576 pixels oppløsning (Ca. skjermdump med SVGA).
Internett og MPEG
Skal du forstå hva som skjer ved overføring av video over Internett kommer helt andre standarder til anvendelse. Der har man ennå ingen standard som kan gi bruktbart bilde med video i hele skjermen. Båndbredden er for lav til det. Derfor er det kun i små ruter på skjermen du kan se video over Internett. Men H.320 og alle dens understandarder er i ferd med å bli implementert av både Intel (ProShare) og Microsoft og vil kunne bli standardene for videokonferanser over Internett med tiden. Da vil du sannsynligvis over Internett kunne ha video med brukbar kvalitet i tredjedelen av skjermen. Det er iallfall hva Iterated kan makte med sine fraktaler.
Så vil kanskje mange spørre seg om hvorfor MPEG I og II, fraktalkomprimering m.m. ikke er nevnt i denne sammenheng. Hovedårsaken er at dette ikke er ITU-standarder, men spesialstandarder for for eksempel video-on-demand og/eller byggeklosser i de mer omfattende ITU-standardene. Her vil det sannsynligvis i 1998 komme MPEG4 som vil kunne være ett element av flere i en ny videokonferanse-standard. MPEG4 vil fastsette den grunnleggende komprimeringsalgoritmen og sannsynligvis gi opp til 20 ganger så høyt komprimeringsnivå som nå. Om det da blir fraktaler eller andre teknologier som vinner, gjenstår å se. Men vi får neppe noen bedre videokonferanse-standard enn H.263 i kommersiell bruk før i 98/99.
Annonse
