Avviser online-toll

Det var i framlegget til statsbudsjett for 1997 Finans- og tolldepartementet foreslo å innføre et nytt tariffkapittel for klassifisering av programvare og andre varer som kan overføres gjennom telenettet eller direkte via satellitt. “Kapittel 98 i tolltariffen for programvarer” innebar bl.a. at import av standard programvare skulle blir avgiftspliktig uansett hvordan den innføres (Telecom Revy nr. 31/96).
Med finanskomitéens nei vil dermed dagens regelverk fortsatt gjelde. Dagens tolltariff har kun posisjoner for å klassifisere dataprodukter som er knyttet til fysiske bærere for programvare – eksempelvis harddisker, kretskort og disketter. Tollmyndighetene har altså hverken mulighet til å klassifisere eller ilegge toll på programvare, bøker, tegninger, design, spill og andre varer som kan overføres i elektronisk form.

Frykter avlytting
Årsaken til at forslaget om en ny tolltariff nå blir avvist er massive protester fra IT-miljøet, med Den norske dataforening i spissen, om at en slik regelendring kunne bety at det ble fritt fram for elektronisk avlytting eller kontroll av bedrifters harddisker. IT-miljøet mener også at det nye avgiftsforslaget ville påføre norsk programindustri en avgiftsplikt som ingen utenlandske konkurrenter har og dermed virke konkurransevridende.
Selv om problematikken har vært diskutert i internasjonale fora i fire-fem år, er Norge etter det Telecom Revy kjenner til, det første landet i Europa som på denne måten har forsøkt å innføre en klassifiseringsordning for elektronisk overførte varer.

For dårlig utredet
Til Dagens Næringsliv sier Finanskomitéens saksordfører, Stephen Bråthen (Fridemokratene) at saken måtte avvises fordi den ikke var godt nok utredet. Dessuten kommer regjeringen med en egen melding om elektronisk datautveksling til våren, og Bråthen mener denne saken hører naturlig hjemme der.
Da Telecom Revy i begynnelsen av oktober tok opp Finans- og tolldepartementets forslag til ny tolltariff innrømmet underdirektør Åge Sandvik i Toll- og avgiftsdirektoratet at det ville være teknisk vanskelig å føre direkte kontroll med – og dermed skattlegge – varer eller tjenester som overføres i form av elektroniske datastrømmer. Den eneste måten Staten kan håndtere dette på er via etterkontroll, tilsvarende de økonomiske kontroller Tollvesenet jevnlig gjennomfører overfor firmaer.
Det norske IT-miljøets frykt for at regelendringen kunne åpne for telefonavlytting eller ransaking er altså ikke tatt helt fra løse luften.

Prinsippene gjelder
– Det er klart at det alltid er usikkerhet knyttet til en slik ordning, men det er grunn til å understreke at selvdeklareringsprinsippet gjelder her som på alle andre områder. Det vil heller ikke i fremtiden stå en toller bak hver busk. Det betyr at privatpersoner selvsagt vil ha lavere risiko for å bli avslørt, men vi tror ikke det er her det største problemet gjelder. Vi har etablert dette systemet først og fremst for næringslivet, ikke privatpersoner. Vi har imidlertid laget et system som gjør at privatpersoner nå har en mulighet til å opptre lovlydig, sa Åge Sandvik, da han for vel en måned siden ble bedt om å kommentere forslaget til ny tolltariff.
I følge Sandvik ble den nye inndelingen ansett som nødvending for å kunne håndtere avgiftsmessige forhold og importstatistiske oppgaver. Den skulle samtidig ivareta interessene til importører og eksportører av programvare når det gjelder kravet om legitimasjon for rett til fradrag eller avskrivning av merverdiavgift. Regelen var altså ment å skulle fange opp problematikken med både utførsel og innførsel av programvarer og andre varer som kan overføres via linjer. Han innrømmet imidlertid at regelendringen også ville “gå inn i Toll- og avgiftsdirektoratets kontrollordning for å få sort økonomi hvit.”

Ønsket likebehandling
Før forslaget fra Finans- og tolldepartementet kom på bordet hadde såvel Skattedirektoratet som Klagenemnda for merverdiavgift tidligere lagt til grunn at det i forhold til spørsmålet om merverdiavgift ikke skilles mellom varer som overføres over nettet og varer som innføres fysisk. Grunnregelen er at programvarer og andre elektroniske varer anses som vare allerede når de kommer frem til lagringsenheten her i landet.
Hvordan den materialiserer seg i ettertid er uten betydning for avgiftsplikten. I den grad bøker og aviser overføres parallelt på nettet, er det prinsipielt ingen grunn til avgiftsmessig å behandle dette annerledes enn for bøker og liknende på materielle bærere, het det i Finans- og tolldepartementets forslag til det nye tillegget i tolltariffen.
Forslaget samsvarer forsåvidt med det skillet som er satt mellom standard programvare og individuelt utarbeidete programmer i merverdiavgiftsloven. Der anses omsetning av standard programvare som avgiftspliktig omsetning, mens omsetning av et individuelt utarbeidet program betraktes som en avgiftsfri tjeneste.