Annonse


En ny mediejustis?

To forhold gjør at hele mediejustis-bildet i Norge bør tas opp til debatt og endres grunnleggende.
For det første: Som redaktør har jeg over natta fått 11.000 nye “kolleger”. Mer enn 16.000 privatpersoner har nemlig reservert egne hjemmesider i det norske Internettet pluss omlag 700 bedrifter. Ikke alle har begynt å legge ut informasjon, men de har iallfall reservert plass for å kunne gjøre det. Aktive hjemmesider ligger på omlag 11.000. I følge Gallup er det 840.000 brukere av Internett i Norge nå. Tallet vil øke til 1,3 millioner ved utgangen av neste år.
For det andre: Ulike teknologier, med Internett som det mest sentrale, smelter sammen medier på en måte som gjør det segmenterte justisbildet vi har i dag både utilstrekkelig og på lang sikt ubrukelig. La meg ta et eksempel: Vi utgir i tillegg til Telecom Revy Internett-avisen Dagens Telecom. Vi kan, om vi vil, lage en abonnementstjeneste knyttet til Teletorg-tjenester fra Telenor Link med abonnementsbetaling over telefonregninga. Det har hendt mange ganger at Teletorgrådet har stanset Teletorg-tjenester (sexannonser m.m.). Teletorg har sine egne etiske regler og sin egen selvjustis med et omfattende bøteleggingssystem. Som redaktør ville jeg i et slikt tilfelle forholde meg til både redaktørplakaten, Pressens Faglige Utvalg og Teletorgrådets etiske retningslinjer og deres domspraksis.
La oss så gå to år fram i tiden og anta at Dagens Telecom har begynt å kringkaste videoinnslag til sine lesere. Da skal jeg arme redaktør også forholde meg til Kringkastingsloven, Kringkastingsrådet m.m. Og det med utgangspunkt i en og samme publikasjon.

Utilstrekkelige regler
Kort sagt: Presse, kringkasting og nye telemedier smelter sammen i en enhet der både selvjustis-regimet og lovverket i dag er utilstrekkelig. Det blir en helt uholdbar situasjon når en utgiver skal forholde seg til så mange etiske selvjustisorganer og et sterkt sprikende lovverk.
Professor Jon Bing har tatt et velsignet initiativ overfor departementet når han foreslår å droppe Kringkastingsloven, blant annet fordi begrepet kringkasting er ufullstendig definert og nye medier gir begrepet et helt nytt innhold. Kanskje trenger vi en ny medielov, men ønsker vi egentlig flere lover?
Vi som har jobbet i pressen i profesjonell forstand i en årrekke, har fått pressens selvjustis inn med morsmelka. Vi er kjent med et sett etiske regler. Vi vet i de fleste tilfeller meget godt hvor grensene for privatlivets fred går og hva personvern i praksis betyr. Det har skjedd overtramp og det vil skje overtramp. Men i det store bildet med det enorme antallet trykte publikasjoner vi har i dette landet, er det hevet over tvil om at pressens selvjustis har fungert godt. Pressen har også lengst erfaring i å håndtere disse spørsmålene.

Pressen bør ta initiativet
Derfor bør det nå for det første komme et utspill fra pressens organisasjoner om samordning av de ulike råd og etiske retningslinjer. I det minste må det utvikles en overbygning som tar hensyn til sammensmeltning av tradisjonell presse, kringkasting og telemedier.
Det er ikke noe enkelt arbeid. De nye medieformene påvirker ikke bare distribusjon og presentasjon, men også selve innholdet. Link-problematikken på Internett er et relevant eksempel.
Spørsmålet om redaktøransvar er også uhyre aktuelt. Redaktøransvaret går blant annet ut på at en redaktør kan stilles til ansvar i etterkant – både av egne selvjustisorganer og av rettsvesenet. Igjen er det slik at vi som har dette som profesjonell jobb, må forutsettes å kjenne etiske og rettslige grenser. Men gjør de 11.000 nye “redaktørene” vi har fått på Internett de to siste årene det? Selvsagt gjør mange av dem slett ikke det. Det de vil forholde seg til er den smule internasjonale selvjustis for skikk-og-bruk på nett som er etablert. Men i forhold til både personvern og injurielovgivning er slett ikke det tilstrekkelig. Når Hr. Hansen på Tveita, som er brennende interessert i dyrevern, beskylder f.eks. Hr. Nilsen på Bøler for dyremishandling, er det slett ikke sikkert Hr. Hansen vet hvilke grenser det finnes for offentlige ytringer av det slaget.

Ny redaktørplakat?
Vi tror den eneste veien å gå er å utvide det formelle redaktøransvaret til også å omfatte de nye hobbyredaktørene på Internett. Men da må det utvikles en spesiell redaktørplakat for denne gruppen – forenklet og tilpasset det faktum at de ikke har dette som sitt daglige virke. Framfor alt må det gjøres en storstilt informasjonsjobb. På den andre siden bør det redaktøransvar profesjonelle mediefolk har, tilpasses slik at det naturlig fanger opp både kringkasting, Internett og tradisjonell presse. Og vi bør kanskje få et eget massemedienes faglige utvalg å forhold oss til.
Og det haster å ta dette arbeidet alvorlig. Internett er i ferd med å bli en dominerende ny mediekanal. Aksessleverandører pålegger seg selv et slags overredaktøransvar som slett ikke er uproblematisk. Schibsted Nett har for eksempel vedtak om at de ikke vil publisere noe som strider mot norsk lov. Det høres så pent ut, men hva med den dagen Nettavisen finner det nødvendig å publisere gradert materiale om de hemmelige tjenestene. Som kjent har en rekke norske aviser gjort det gjennom årene uten at trykkeribestyreren, Narvesen eller Postverket har stanset avisene…
I tillegg til det er Georg Apenes og Datatilsynet i ferd med å sette opp nye stengsler som for eksempel at journalister skal nektes kredittopplysninger.
Det er mer enn nok av lovgivere og myndigheter som ser et stort spillerom i den dynamiske endringen av mediebildet som skjer akkurat nå. Pressens organisasjoner bør kjenne sin besøkelsestid og ta initiativ til samordning, utvikling og tilpasning av selvjustisen til det nye mediebildet. Hva sier dere som er ledere for presseforbundet, redaktørforeningen og journalistlaget?
Noen mener at Internetts internasjonale karakter gjør enhver justis umulig. Jeg syns ikke det. Det er da for svingende mulig å sørge for et visst renhold i eget hus selv om møkka gror hos naboen. Og en hjemmeside på en server i Malaysia syns på ingen måte så godt som på en server hos Scandinavian Online.

Se også artikkelen: «11.000 nye “redaktører”»

Annonse


Annonse