Annonse


Når politiet kopler oss

I Datatilsynets kvartalstidskrift «Spor» er mer enn halve magasinet viet politiets innsynsrett.
Datatilsynets leder Georg Apenes skriver: «Det må ikke forekomme at politiet sier· – Her er nålen! – når det vitterlig er et halmstrå de har funnet i stakken.»

Selv om datatilsynet ikke åpent tar til orde mot politiets innsynsrett er det helt åpenbart at de uttrykker stor bekymring. Vi siterer igjen: «Det er ikke få registre politiet har adgang til for å spore opp informasjon. Alt fra offentlig registre til en mengde private registre blir tatt i bruk i tillegg til politiets egne registre.

Eksempelvis kan politiet i en bank få tilgang til konti. transaksjoner, trafikkdata fra telefonsamtaler. I et reisebyrå får politiet opplysninger om reiserute og reisemål. På Likningskontoret kan de skaffe seg nyttig informasjon om inntekt og formue. Hos mobiltelefonselskapet kan politiet få opplysninger om telefonbruk. I grunnboken gis informasjon om hvem som eier hvilken eiendom.
Det er heller ikke usannsynlig at politiet vil være interessert i bevegelser på Internett og at nettleverandøren kan bli forpliktet til å gi fra seg slike opplysninger.»

Hva som er tilgjengelig uten dom og hva som krever utleveringspålegg fra retten er noe uklart. Felles er at politiet må godtgjøre at skal foreligge en rimelig grunn til å hente ut slike opplysninger og at disse kan ha betydning som bevis.

Annonse