Annonse


Avisdød

– Avisene går fra å favne alle best mulig til masseindividualisering – hvor det dreier seg om å nå den enkelte best mulig, sier Johan Værnø som er partner i Avatar Innovations, et firma som har spesialisert seg på å hjelpe bedrifter i å lage en strategi for en digital hverdag. Firmaet har både mediebedrifter og produksjonsbedrifter på kundelisten. I november er Værnø og den andre partneren – Tor Jakob Ramsøy – i MIT Media Lab – og vil blant annet høre Marvin L. Minsky orientere om intelligente agenter.
Værnø ble stoppet i farten og interjuvet over en salatbolle i kantina i Forskningsparken som ligger på Blindern i Oslo.
– De som overlever er de som segmenterer, sier Værnø. Spesialistavisene vil gi en mulighet for å kommunisere til mennesker med de samme interesser som deg selv. Primært handler informasjonen om felles interesser.
Men Værnø vil ikke helt legge Akersgata øde: – Det er de som spår at avisene, slik vi kjenner dem i dag, vil være døde om 10 år. Men slike spådommer om at avisen ville være døde om 10 år, de kom også for 20 år siden.

Fellesskap
Kommunikasjon og samfunn (eng. communities) er et nøkkelbegrep. En avis som Aftenposten dekker mange forskjellige behov, og den enkelte leser får med seg prosenter av hva som er på trykk. En har grupper som er interessert i deler av produktet, og ikke har behov for alt. Noen leser bare annonser for veteranbiler. Derfor kan det være behov for en oppdeling av avisen. At produktet siles inn mot leseren. Dette kan gjøres ved at det lages spesialutgaver. Flere norske aviser har i dag regionale utgaver, og en kan tenke seg en fortsatt oppdeling, nesten ned til gate og oppgang. Ulempen her er at de store avistrykkeriene ikke teknologisk klarer dette i dag.
Eller en kan tenke seg at behovene dekkes av en avis – enten på nett eller på papir – som er rettet mot denne gruppen mennesker.
Interessefellesskapet kan til tider ligne et shoppingvindu. – Eksempler på bedrifter som gjør sine tjenester tilgjengelige for et fellesskap er CDnow og nettbokhandlen Amazon. Begge selskapene har enorme baser med CD’er, bøker og beslektede produkter, og relativt rimlige priser. Og det er også mulig å finne andre tjenester som dette fellesskapet søker.
Nettbokhandelen Amazon hevder de har over en million bøker tilgjengelig, og at de er representert på 1800 web-sites.

Behov for nyorientering
– Primært handler informasjon om å få dekket et behov på flere områder, og disse områdene er ikke bare de tradisjonelle redaksjonelle, sier Værnø. Også i annonser er det mye informasjon for leserne. En leser er ikke interessert i alt i avisen. Men i et utvalg. Og hva skjer med storavisen dersom annonsørene bruker media som er mer målrettet?
Selv kunne han tenke seg en avis med stoff fra mange kilder, eksempelvis inneholdende de politiske sidene fra Dagbladet, næringslivssidene fra Dagens Næringsliv og globale nyhetssaker fra Aftenposten. Han er sikker på at en slik valgfrihet i å sette sammen en avis ville bli en suksess.

Informasjon og handel
Tradisjonelt har informasjonen vært handelsvaren for aviser. Informasjonen og journalisten skal være uavhengig for å bevare tilliten. En følge av dette er at journalister gjerne markerer avstand til de avdelingene hvor det er mulig å kjøpe seg plass på sidene.
– Tillit og troverdighet er sentrale begrep, mener Værnø. Og Redaktørplakaten og journalistisk etikk vil få en utfordring. For å gi service til det fellesskapet en søker er det naturlig å sette opp linker som kan være av interesse. Hva skjer om eksempelvis en bokhandel gir en returprovisjon for varer som selges via denne adressen, slik som Amazon faktisk gjør i dag?

Erfaring
– Hvordan kan en avis eller et magasin tjene penger på nettet?
– Vi kan ikke garantere noe overskudd. Men det råd vi gir er at det er viktig å komme i gang med en læringsprosess. Det kommer kanskje ikke mye penger ut av det i første omgang, men det er viktig å starte opp, høste erfaring i hvordan en lager et masseindividualisert produkt, og få erfaring i hvordan en kan behandle feedback.
Men hvordan morgendagens avis vil se ut, og om den vil komme på papir, via Internett, eller TV-skjermen, det ønsker ikke Værnø å mene noe om. Han minner bare den gamle medieprofeten Marshall McLuhans ord: We shape our tools, and our tools shape us. (Vi former våre verktøyer og verktøyene former oss.)

Se også artiklene:
  • Pioner på nyheter
  • Undergravende agenter

    Annonse


  • Annonse


    Annonse


    Annonse