SND-midler til Danmark

Utvikling av bransjeløsninger er et stort satsingsområde innen IT-utvikling for SND. Trenden synes klar. Det er ofte de store programvarehusene og leverandørene som støttes med millionbeløp, mens de små står med lua i hånda og håper på status som underleverandører.

I alt femten bransjer er nå i ett eller annet stadium i utviklingsprosessen, eller de har utviklet anbefalte bransjeløsninger. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) er den store sponsoren i denne prosessen.
Blant annet har kjøttbransjen, møbelbransjen, fiskeriforedlingsbedrifter, grafisk industri, programvarebransjen og tekoindustrien mottatt eller er blitt lovet midler til utvikling av bransjeløsninger.
Midlene fordeles deretter til programvareutviklerne via oppdrag fra utpekte pilotbedrifter i bransjene. Prosjektene foregår i regi av bransjeorganisasjonene.

Ideen bak
I følge kontorsjef John M. Tolleskoven i SND er hovedargumentet bak oppbygging av en egen modell for bransjeløsninger at industrien i Norge har stort behov for bedre og mer integrerte dataløsninger.
Modellen innbefatter at hvert enkelt prosjekt for de ulike bransjene gjennomgår flere faser. En viktig del av prosjektet er å kartlegge hva som finnes og brukes av IT-løsninger innen de aktuelle bransjene.
Det er en anselig mengde løsninger som i utgangspunktet brukes innen hver enkelt bransje. Ofte er mellom 30 og 40 leverandører involvert. Funksjonaliteten og hva programpakkene til de ulike programvareleverandørene inneholder, er med på å avgjøre hvilke programvarehus som får være med videre i prosjektet.
Vanligvis plukkes de tre programvareleverandørene med det beste utgangspunktet ut til videre testing over flere runder hos pilotbrukerne. Etter grundige vurderinger og endringer spres de endelige resultatene som en kommersiell vare til bransjen.

Dekker utviklingskostnader
– Det hender at flere leverandører går sammen om å lage en bransjeløsning. Det skjer også at dersom en leverandør har en modul som er spesielt god, kan denne senere inngå i andres programpakker. Produsenten kan dermed få status som underleverandør, sier Tollevskoven.
Støtten fordeles slik at programvareleverandørene legger inn egne ressurser i form av Forskning og utvikling (FoU). Leverandørene dekker på denne måten ca. 20 – 25 prosent av utviklingskostnadene. SNDs midler dekker ca. 25 prosent, mens bransjeorganisasjonen og utplukkede pilotbedrifter betaler de resterende utviklingskostnadene.
SND-modellen for programvare syes over samme lest for de ulike bransjene. Det trengs likevel spesialtilpasninger ut fra de utplukkede pilotbedriftene og bransjeorganisasjonenes kravspesifikasjoner.
– Vi antar at ca. 50 prosent av programpakkene er standardløsninger, mens det resterende er bransjetilpasning, sier Tolleskoven.

Hvem får hva?
Det tas ingen distriktsmessige hensyn ved fordeling av midler. Det er ofte store programvarehus på Østlandet, gjerne med multinasjonalt tilsnitt som stort sett nyter godt av SNDs midler.

I enkelte bransjer er det utenlandske selskap som er sterkest involvert. IBM og Cinet har engasjert et dansk programvarehus til utvikling av programvare til fiskeforedlingsindustrien. I grafisk bransje er fire av fem involverte programvarehus utenlandske.

Hvor stor samlet pott som utdeles til de ulike bransjeorganisasjonene og dermed kanaliseres videre til programvarehusene er vanskelig å få verifisert fra SND. Informasjon om deres bevilgninger er, i følge Tolleskoven, unntatt fra Offentlighetsloven.
Vi har fått opplyst at totalpotten fra SND til utvikling av bransjeløsning for fiskeforedlingsbedriftene beløp seg til 45 millioner kroner. Der går store deler av potten til CINET/IBM, Marintech, PC Systemer/Scanvest, Merkantildata og Multisoft.

Merkantildatas engasjement
Fra Merkantildata har vi fått noen av tallene på bordet. De har vært med eller deltar i utvikling og tilpassing av i alt tre bransjeløsninger. To av disse er prosjekter innen næringsmiddelindustrien, den tredje er en løsning for møbelbransjen.
Til utvikling av programvare for kjøttbransjen mottok de 10 millioner kroner. Konsernsjef Tom Adolfsen i Merkantildata sier at store deler av disse midlene igjen tilfalt pilotbedriftene.
Distriktsprofilen mener Adolfsen de ivaretar ved å inngå samarbeid med lokale datafirmaer som driver service og support på de totale dataløsningene.
I møbelbransjen skaffet de oppdrag for mange lokale datafirmaer på Vestlandet. Disse firmaene fikk dermed en kompetanseoppbygging de ellers ikke ville fått.
Merkantildata har sterk vekst i omsetning av applikasjoner. I disse inngår totale administrative systemer og bransjeløsninger. Bransjeløsningene omsettes også i Sverige.

Mange utraderes
Tolleskoven er klar i sine uttalelser om konsekvensene av SND-modellen.
– Utvikling av SNDs bransjeløsninger vil føre til adskillig færre programvareleverandører. Jeg spår en rask død for mange leverandører.
– I noen av bransjene vi har vært inne i, er det allerede noen som ligger døde tilbake. De var rett og slett ikke gode nok og bygde på foreldede plattformer, sier Tolleskoven.
– Fordelen med SND-modellen er at hver bransje får godt tilpassede løsninger med mange brukere, som gjør det enkelt med vedlikehold, utvidelse og oppdatering, sier kontorsjef Roald Johannesen i SND.
– At det er flere enn en leverandør for hver bransje, sikrer dessuten at ingen kommer i en monopolsituasjon, supplerer Tolleskoven.

Med lua i handa
Telecom Revy har vært i kontakt med flere mindre leverandører som enten håper på å få midler fra SND, eller bli aktuelle som underleverandører. Det er vanskelig å få disse til å stå fram og si offentlig hva de mener om modellen.
I noen bransjer er det allerede programvareleverandører som har utviklet totalsystemer. Disse skal nå konkurrere med de som får midler fra SNDs kasse.
Vi har også hørt uttalelser om at konkurranse fra de store er sunt, selv om de synes midlene kunne fordeles til de som allerede er etablert i bransjene.
– Mange får et gratis puff for å få fram det samme som vi har brukt adskillige ressurser på å utvikle, er kommentaren til en leder for en programutviklingsbedrift som ønsker å være anonym.