Sosial nettstøtte

I Selvhjelpsgrupper kommer mennesker sammen og arbeider med et felles problem. I 1993 ble det registrert 280 slike grupper. Ofte kan slike grupper fungere som støtte for folk i en vanskelig livssituasjon.
Mennesker som har angst, gjennomgår en sorgperiode eller for eksempel har spiseforstyrrelser kan ha stor nytte i å kommunisere med andre i samme situasjon. Selvhjelpsgruppene kan fungere både forebyggende og som ettervern etter avsluttet behandling.
Slike møteplasser for folk i en vanskelig livssituasjon kan også opprettes via telenettet. Prategrupper på Internett har foregått lenge. Mulighetene kan utvides både organisatorisk og teknisk, for eksempel med videokonferanser. Det kan også være aktuelt å opprette grupper med vanlige telefonkonferanser for mennesker med psykiske problemer.

Forskningsprosjekt
Det er psykolog Deede Gammon ved Telemedisinsk avdeling i Tromsø som har framsatt ideen om å opprette arenaer for slike grupper. Ideen er tatt opp med ulike utstyrs- og nettleverandører for å utrede tekniske og økonomiske løsninger. Hun vil også samarbeide med Angstringen og Mental helse om prosjektet.
Hun har søkt om midler for å forske på ulike måter å bruke telebaserte møter til selvhjelpsgrupper. Et interessant spørsmål er hvordan selvhjelpsgrupper som bruker telebaserte løsninger fungerer i forhold til tradisjonelle selvhjelpsgrupper. Hun vil også se på muligheten og behovet for å koble inn fagfolk som eventuelle veiledere i slike grupper.
– Økt mobilitet i samfunnet har ført til at mange har mistet de lokale nettverk og kontakt med nær familie. Tidligere fungerte disse som støttepersoner og var til stor hjelp når det oppsto psykiske problemer. Bruk av telenettet kan skape alternative møteplasser for mennesker som søker sosialt støtte, sier hun.

Anonymitet viktig
– Mange kvier seg for å oppsøke ekspertise på lokalplanet, de synes det er flaut å bli stemplet som en med psykiske problemer, sier Gammon.
– Krisetelefoner er et veletablert tilbud som mange benytter seg av. Telenettet kan skape alternativer både for mennesker som ønsker å være anonyme og de som ønsker å delta i grupper der partene kjenner hverandre.
– Mange finner hjelp i selvhjelpsgrupper. Men mange tør ikke å ta dette steget heller. En dame med pels og perlekjede kan lett oppleve å havne “på sidelinja” i slike grupper. Dersom de får opptre fullstendig anonymt i en prategruppe på Internett, behøver de ikke å vise seg fram, men kan likevel oppnå kontakt med likesinnede.
– At PCer og Internettoppkobling etterhvert er blitt vanlig i hjemmene gjør det mer aktuelt å opprette slike arenaer. Mulighet for toveis lyd- og bildekommunikasjon vil åpne for nye muligheter. Dessuten har alle telefon. Alle mulighetene her er ikke benyttet, sier hun.
Internett kan fungere som en slik arena. Det skulle historien om en mann som sendte forespørsel ut på nettet om et helt spesielt seksuelt problem bære bud om. Han fikk kontakt med 50.000 mennesker i lignende situasjon.