Hopp til navigasjon Hopp til innhold
"Shadow of War" er ikke dårlig på noen måte, men vi kunne ønske Monolith hadde gjort flere endringer i måten man slåss på. (Ill.: Warner Bros. Interactive Entertainment)

TEST: «Middle-earth: Shadow of War» kunne vært en klassiker, men gjør mange av de samme feilene

Spilltest: Storspillet er for likt forgjengeren på godt og vondt.

Monolith overrasket hele bransjen med fabelaktige «Middle-earth: Shadow of Mordor» fra 2014.

Men tittelen ble repeterende i lengden, så derfor var det store håp om at oppfølgeren skulle gjøre ting annerledes med kjernemekanikken.

For mye av det samme
Den gang var spillet virkelig et friskt pust, mye takket være nemesis-systemet (kanskje ikke så mye grunnet parkour-sprellene mange av oss har fått nok av i Assassin’s Creed-spillene) og de morsomme kaptein-orc-ene man måtte bekjempe. De hadde, og har, fremdeles masse personlighet og morsom sjarm.

Nå er oppfølgeren her, og hva kan du forvente deg? Monolith har kastet på mye mer innhold i en stor verden, men følelsen spillet gir deg er stort sett den samme. Det er mer av det som fungerte, og like mye av det som ikke fungerte.

Det blir for mye av den samme typen slåssingen.
Det blir for mye av den samme typen slåssingen. (Ill.: Warner Bros. Interactive Entertainment)

De samme problemene vender tilbake
Det er nok dette svaret som gjør oss mest skuffet: Mer av det samme.

Alt er større, grafikken er finpusset og det er forbedringer her og der. Problemet er dog at det føles litt for versjon 1,5 og ikke helt 2,0. De har ikke forbedret hva vi mener hva problemene med det første spillet.

Likevel: Dette er storartet underholdning, og mye av det, også. Vi brukte mange timer på å komme oss til akt to, etter en litt trøblete start som fikk oss til å lure på om dette noen gang kom til å hente seg opp. Vi var faktisk så misfornøyde i starten, at om ting ikke hadde endret seg til det bedre, så hadde vi stått i fare for å gi karakter 6 av 10. Gisp! Er det noe feil med meg?

«Hvorfor er alle anmelderne helt uenig med meg»? tenkte jeg. Heldigvis gikk det så meget bedre etter noen timer. Jeg startet å kose meg.

Jepp: Heldigvis blir spillet mye bedre etter fem, seks timer, for da har man nemlig skjønt hvordan man på smartest og mest innbringende måte trakterer hodeskaller og innvoller.

Verdenen er stor og farlig, men man klarer seg mye bedre etterhvert.
Verdenen er stor og farlig, men man klarer seg mye bedre etterhvert. (Ill.: Warner Bros. Interactive Entertainment)

For lett å vinne med tilfeldig trykking
Det største problemet med Mordor-spillet fra 2014, etter min mening, var den konstante hamringen på gamepad-en.

Det er ikke slik at det er direkte kjedelig å slåss, men etterhvert blir det alt for mye av det samme. Det er morsomt når man kan roe litt ned, tenke mer taktisk, og slåss en mot en, men det skjer for sjeldent.

En annen ting som plager, er at man blir straffet om man nettopp prøver å være taktisk. Om du har sett deg ut en kaptein, og lagt en plan, er det utrolig kjedelig at det plutselig kan dukke opp andre tøffinger i samme klasse. Da kan det bli alt for vanskelig, og man må beine unna som en pyse.

Det er ofte slik at man vil kunne overleve kampene, men igjen: Det blir så helsikes mye trykking. Dette skal jo ikke være «Street Fighter»?

Det blir for mye manisk trykking på gamepad-tastene, men når man får inn fulltreffere og hodene ruller, er det virkelig moro. For ikke å snakke om hvor tilfredsstillende det er å hoppe rundt på hustakene og skyte pil og bue. Spesielt å skyte på eksplosiver så orc-ene løper og skriker med et flammehav bak seg, og snike så smart at ingen oppdager deg bort fra kaoset, for så å dolke neste jævel i ryggen og skjære av ham hodet. Det får blodet til å bruse.

Snikingen fungerer for så vidt greit nok, men vi må snakke om bevegelses-systemet som ikke er nøyaktig nok. Det later til at de har kopiert det samme systemet fra det første spillet.

Storslagent, det er det.
Storslagent, det er det. (Ill.: Warner Bros. Interactive Entertainment)

Straffet for å være smart
Du vil ofte merke at du ønsker å hoppe akkurat et punkt, men finne ut at karakteren ønsker seg et annet sted. Dermed kan man ende opp med en flokk orc-er etter deg da du egentlig ønsket å snikmyrde alle for å slippe den maniske trykkingen under kamp.

Historien er rimelig kjip fordi den er så uoriginal og lite involverende, og ansiktsanimasjonene er stramme og rare og burde ha vært langt bedre i et spill som er basert på et film-univers av svært god Peter Jackson-kvalitet.

Konklusjon
Du vil uten tvil finne moro i dette spillet, men likte du ikke forgjengeren av grunnene jeg har nevnt i denne anmeldelsen, ser jeg egentlig ingen grunn til at dette spillet vil endre meningen din.

Likte du forgjengeren godt, vil du nok kunne leve med feilene i dette spillet, det er tross alt veldig mye innhold her, og når det er morsomt er det gromt.

Det er et stort spill med mye og vise deg og endel du må lære, men når du har skjønt tegninga er dette et storartet underholdning som vil gi deg veldig mange timer underholdning og til og med en god dose adrenalin.

Testet på PC.

Karakter: 8 av 10. 

+ Gigantisk åpen verden
+ Masse å gjøre
+ Som regel morsomt å slåss
+ Det er gøy å finne utstyr og låse opp nye muligheter

 

– Klossete klatre- og bevegelsessystem
– For mye møljeslåssing og «button-mashing»
– Menyene er et orc

Stikkord: middleearth, shadowofwar, Spill, Tester