Hopp til navigasjon Hopp til innhold
Noe av det beste med Liberto 825, er at den er svært komfortabel å holde i. (Ill.: Martin Kynningsrud Størbu)

Slik hadde Martin det med Doro-mobil en uke

Test: Han gikk rett fra Galaxy S8 til denne

Som tidligere butikkansatt er jeg godt kjent med Doro-telefonene med sine svært store taster – dette gjelder både fasttelefonene og de enkle mobiltelefonene – men jeg har aldri brukt disse på daglig basis. Dermed slo vi raskt til da vi fikk tilbudet om å prøve en Doro Liberto 825.

Liker du denne saken? Det koster penger å drive avis. Vi setter derfor stor pris på om du støtter ITavisen med valgfritt beløp på vår Patreon-side.

Én uke med en Doro
Doro lager i hovedsak telefoner for den eldre garde. Jeg er ikke der riktig ennå, men er godt på vei. Tanken bak enhetene er at de først og fremst skal være enkle å bruke for dem som ikke er vant til å bruke telefoner, i dette tilfellet smarttelefoner. Doro har laget sitt eget skall oppå Android med ekstra store ikoner og taster som skal gjør bruken og navigeringen enklere.

Så hvordan er å bruke en Doro Liberto 825 for en som er vant til å bruke det ypperste på mobilmarkedet? Vel, det ble en interessant uke.

Spesifikasjoner:

  • Operativsystem: Android 5.1.
  • Skjerm: 5 tommer LCD 1280 x 720 piksler.
  • Prosessor: Firekjerners 1,2 GHz,
  • Lagring og minne: 128 GB/6 GB.
  • Hovedkamera: 8 megapiksler.
  • Frontkamera: 2 megapiksler.
  • Batteri: 2000 mAh.
  • Pris: 2500 kroner.

Uken med Liverto 825 var av det spesielle slaget blant annet fordi jeg gikk rett fra Samsung Galaxy S8 – en enhet som definitivt blir en av årets beste smarttelefoner og som har nærmest de beste spesifikasjonene tilgjengelig i smarttelefonmarkedet per dags dato. Man kan trygt si at Liberto 825 ikke har noen av disse egenskapene, det er for så vidt ikke målet heller. Prisen er også en brøkdel av hva Galaxy S8 koster.

Doro-mobilene skal være enkle i bruk, det er der de skal skinne. Ikke på megapiksler og antall gigahertz eller superlagring.

I esken følger det med en dokk.
I esken følger det med en dokk. (Ill.: Martin Kynningsrud Størbu)

Skikkelig god å holde i
Det første som slår meg når jeg pakker opp telefonen, er at den likner svært mye på de eldre HTC-mobilene med Windows Mobile, for eksempel HTC Touch, om bord. Disse enhetene var svært kompakte, og på tross av sin størrelse, ligger særdeles godt i hånden. Liberto 825 likeså. Litt tykkere enn den gjengse smarttelefon og med et mykt og behagelig plastdeksel på baksiden. For all del, det er veldig praktisk med tynne smarttelefoner, spesielt med trange lommer, men vi er kanskje i ferd med å nærme oss en grense der tykkelsen går på bekostning av komfort (og størrelse på batteriet).

Fremsiden består av en femtommers skjerm – oppløsningen er op 1280 x 720 piksler, et frontkamera og tre digre navigasjonstaster under skjermen. På høyre side sitter samtlige knapper: volumbryter, strømknapp og en dedikert kameralukker.

På motsatt side befinner det seg tre metallkontakter. Disse er for den medfølgende dokken. Setter du telefonen i dokken går den over i klokkemodus, men du kan også aktivere ting som lydbildemodus.

Snur du telefonen rundt vil du se kameraet på åtte megapiksler, en høyttalergrill og en trygghetsknapp. Med sistnevnte kan man for eksempel forhåndskonfigurere en melding som sendes ut sammen med posisjonsdata når man trykker på knappen. Dette er en ekstra sikkerhet for eierne.

Doroen er svært behagelig.
Doroen er svært behagelig. (Ill.: Martin Kynningsrud Størbu)

Et annerledes Android-skall
Doro har totalt sett gjort en solid jobb for å tilpasse Android med store og tilgjengelige taster og valg. Ved første oppstart blir man også sendt gjennom en rekke spørsmål slik at enheten kan tilpasses deretter. Her får brukeren spørsmål om ting som man har brukt smarttelefoner før, om man har et WiFi-nettverk hjemme og man har surfet på Internett før.

Ut ifra hva man svarer mottar man tips og liknende på hvordan man kan bruke Liberto 825.

Doro-skallet består av tre hovedmenyer helt nederst og fire plasser til appsnarveier like over. De tre menyene heter «Anrope», «Vise» og «Sende». Førstnevnte er kanskje selvforklarende. Her får man opp telefonmenyen og kan taste inn et nummer, søke etter kontakt og se ringeforslag i en liste over ofte brukte kontakter.

I «Vise»-menyen handler det om utforsking. Det gjelder ting som tekstmeldinger, e-poster, bilder, anropslogg, kalender og Internett med flere. Doro har laget en egen nettleser som møter deg med meldingen «Velkommen til Internett» hver gang du åpner den.

Nettleseren fungerer i og for seg greit og vil være godt nok for de fleste. Ønsker man et mer avansert alternativ, ligger også Chrome forhåndsinstallert på telefonen. Det gjør også resten av Googles app-portefølje.

Den tredje menyen er «Sende» og det er herfra man sender tekstmeldinger, e-poster og musikkfiler. Under meldinger har man også en snarvei til Messenger. Kjekt!

Sveiper man oppover på hjemskjermen får man opp ytterlige menyer som kan minne litt om «honningkube»-menyen som Microsoft introduserte i Windows Mobile 6.5. Blant disse menyene finner man Valg, eller innstillinger, flere av Android-innstillingene er tilpasset de store menyen. Man kan også gå dypere og finne den vanlige innstillingermenyen i Android.

Trykk på hjemknappen for å gå hjem, sveip til venstre og man får opp flere appsnarveier. Her ligger det enkelte fra før og så kan man legge til flere når man laster ned nye fra Play Store.

Mikrotastatur
De eldre brukerne som kommer til å ta i bruk Liberto 825 vil nok sette stor pris på de store menyene og den store skriften. Men, Doro har gjort en solid blemme på denne fronten ved å ha SwiftKey-tastaturet som standard. Ved førstegangsbruk er disse tastene knøttsmå. En person med litt store tomler og en nedsatt syn vil ikke ha sjans til å treffe riktig tast. Heldigvis kom det en ny programvareoppdatering som satt Doros eget tastatur til standard, men hvor ivrige er målgruppen til Doro på å oppdatere telefonen?

Når det er sagt, må selskapet få skryt for det innebygde tastaturet. Det har store taster, selvsagt, og er faktisk en fryd å skrive på. Et annet pluss er at autokorrigeringen ikke er like ivrig som den i iOS.

Liberto 825 har store og fine menyer.
Liberto 825 har store og fine menyer. (Ill.: Martin Kynningsrud Størbu)

Konklusjon
Etter en uke med Doro Liberto 825 var det egentlig godt å legge den fra seg og bytte til en annen mobil. Misforstå meg rett, dette virker som en flott telefon Doros målgruppe, men det spørs om ikke også en eldre iPhone kan være et alternativ for denne gruppen. iOS har et rykte på seg for å være godt å lære seg – noe som også er vår erfaring – i tillegg er også ting som kamera og ytelse en god del hvassere. Dog koster iPhonen betydelig mer enn de rundt 2500 kronene Doro ønsker for Liberto 825.

Ting jeg ikke liker med Liberto 825, er for eksempel ytelsen som er ganske dårlig, det hender ofte at ting tar svært lang tid. Det være seg åpne en app eller meldingsinnboksen. I tillegg kan enheten gå helt i stå hvis det tikker inn mange varsler samtidig. Skjermen er heller ikke noe å skrive hjem om, men vil trolig være OK for de fleste. Kameraet er også ingen höydare og ofte tar det litt tid før man faktisk kan ta bilder. I godt med sollys blir bildekvaliteten god nok, men det er egentlig det.

Dog er det også flere ting jeg setter pris på, spesielt Doros tilpasning for å gjøre telefonen så enkel som mulig å bruke med lette, oversiktlige og store menyer. Batteritiden er også glimrende og holdt rundt et par dager mellom hver lading. Noe som ikke er hverdagskost på dagens smarttelefoner. Det er også kjekt at Doro har lagt ved en liten dokking selv om den er av den enkle sorten.

Når dette går i trykken er Martin i full sving med å teste nye Nokia 3310. Han kommer tilbake med sin dom når batteriet eventuelt går tom for strøm.

Stikkord: doro, mobil, Tester