Shenzhen (ITavisen:) Forrige uke tok fotograf Eivind Døhlen og journalist Martin Kynningsrud Størbu turen til Shenzhen i Kina. Bak invitasjonen stod Huawei – et selskap som har hatt en eventyrlig vekst de seneste årene, spesielt på forbrukermarkedet.
Temaet for turen var «Fra laget i Kina til oppfunnet i Kina», eller «From made in China to invented in China». Huawei ønsket å lære oss mer om Shenzhen, den relativt unge byen lokalisert sør i Kina og rett ved grensen til Hongkong, som ofte blir omtalt som «asiatiske Silicon Valley». ZTE, Tencent og Huawei er noen av de store IT-selskapene som holder til i byen.
Asiatiske Silicon Valley
Shenzhen by ble grunnlagt i 1979. Tidligere var området fylket Bao’an og var kjent som en fiskelandsby med rundt 30 000 innbyggere. I dag er Shenzhen en metropol med over 18 millioner innbyggere.
I 1980 ble Shenzhen designert som en «spesiell økonomisk sone» av daværende parlamentsleder Deng Xiaoping.
Annonse
Under kan du se videoblogg fra de to første dagene i Shenzhen og Kina.
Velkommen til Shenzhen og Kina
Huawei hadde satt opp et tettpakket program som stadig var under endring utover uken. Det skyldtes blant annet det skiftende været som førte til store forsinkelser, men også fordi selskapet ønsket å vise oss og snakke om nye ting. Et av disse temaene var overvåkning. Interessant nok hadde vi fått avreise fått beskjed om å oppgi serienumrene på produktene vi skulle bruke under reisen uten at vi fikk en dyptgående forklaring på hvorfor.
Tidlig mandag morgen ankom vi Hongkong der vi møtte flere av den nordiske delegasjonen som bestod av presse fra Danmark, Sverige og Finland.
Den trange flykabinen til SAS la ikke grunnlag for mye søvn, så den titimers lange flyturen ble brukt på å se noen filmer og TV-serier, Switch-spilling (Eivind vant mistenkelig ofte i Mario Kart), men også på å følge Microsofts e3-konferanse som startet to timer før landing.
Asia har et vær og et klima vi ikke er kjent med fra Norge, og det glohete og klamme været kom som et sjokk da vi gikk ut av dørene på flyplassen i Hongkong. Det var ikke så ille som vi hadde blitt advart om på forhånd – Eivind er relativt verdensvant og har vært i Thailand flere ganger – men varmt var det. Heldigvis ble vi godt bortskjemt med gode klimaanlegg i løpet av turen.
Drøye tre timer senere ankom vi hotellet i Shenzhen, det etter å ha brukt litt tid i grensekontrollen da en ansatt ikke syntes noe særlig om den mystiske riften i Martins pass. Kanskje trodde han at han hadde med en norsk spion å gjøre, hvem vet? Etter rundt 11 timer totalt på flyet hadde vi bare én ting i tankene og det var å kaste oss uti hotellbassenget. Som sagt, så gjort. Der ble vi i rundt ti minutter før vi fikk beskjed av en hotellansatt om å komme oss inn fordi en tyfon var på vei. En ordre vi adlød.
Språkforvirringer og rimelig drosje
Før turen hadde Eivind advart oss om å spise fisk på reisen. En regel som ble brutt allerede på Oslo Lufthavn der vi spiste «Fish and Chip» før avreise. Anbefalingen ble også brutt ved første matbit etter ankomst Shenzhen, da i form av en herlig japansk lunsj på hotellet som bestod av masse god fisk. Resten av uken gikk i samme spor: fisk, fisk, fisk.
Etter lunsj hadde vi noen timer fritid, noe som var nærmest fraværende resten av uken – logisk nok ettersom vi tross alt var på jobb, som vi benyttet ved å besøke et kjøpesenter. Dog var det ikke slik at Huawei holdt oss igjen, og vi kunne bruke fritiden akkurat slik vi måtte ønske. Kjøreturen til kjøpesenteret tok rundt ti minutter og kostet rundt 15 norske kroner. En rundtur på kjøpesenteret avslørte at det meste er som hjemme, og vi bestemte oss for å vende snuten tilbake til hotellet.
En reise som ikke gikk like glatt som turen til senteret, var turen til hotellet. Taxisjåførene er ikke spesielt drevne i engelsk, og vi er heller ikke særlig gode i kinesisk. Etter litt om og men kom vi omsider tilbake til riktig hotell – vi var nemlig først på vei tilbake til et annet med samme navn. Turen, som tok en snau time, kom på rundt 80 norske kroner.
Tidenes korteste busstur
Stormen hadde lagt seg etter lunsj, men før middag hadde det begynt å blåse opp og regne igjen. Dermed stod minibussen klar til å hente oss på vei til middagen. Kjøreturen var ikke på mer enn 200 meter. På hjemturen tok vi beina fatt, for å si det sånn.
Etter særdeles lite søvn ble det en relativt tidlig kveld for oss. Dagen etter startet det offisielle programmet og det var nok greit å få seg litt søvn.
Dag 2: Museumsbesøk og høydeskrekk
Shenzhen by ser for oss ut som et mini-Manhattan med store skyskrapere som dominerer bybildet. I motsetning til Manhattan lå de ikke like tett og gatene var heller ikke like pakket med folk – noe som for oss var en velsignelse.
Dag to var det tidlig opp for å rekke frokost før oppmøte i lobbyen 8.40. ITavisen-duoen var relativt opplagte etter å ha fått en god natts søvn og var klare for nye oppdrag. Selve opplegget ble utsatt litt på grunn av regn som hadde ført til oversvømmelser i deler av byen. Det førte til at minibussen som skulle frakte oss videre ankom hotellet noe senere.
Rundt en time etter skjemaet satt vi på bussen på vei til første post på programmet som var Shenzhen Citizen’s Center. Som andre bygninger i byen, bærer dette museet preg av å være nytt og moderne. Arkitekturen er vakker med et spektakulært tak som er inspirert av vingespennet til en stor fugl.
Her ble vi med på en tur som gav oss et innblikk i den relativt korte historien til Shenzhen. Vi fikk se hvordan byen har blitt utvidet og bygget til å bli den bastionen den er i dag. Videre gikk turen Shenzhen history museum der den eldre historien til området, men også Kina generelt, var fokus. I museet er det samlet over 20 000 kulturhistoriske objekter og materialer. Her var det mye som føltes som kinesisk propaganda, og en av utstillingene inneholdt møbler den store lederen hadde brukt og ligget i da han besøkte byen ved en tidligere anledning.
Shopping!
Neste stoppested var Huaqiangbei. Dette er et massivt område i bydelen Futian i Shenzhen. Futian består av gate på gate med elektronikkbutikker og spesielt for teknologijournalistene var dette nærmest som et Mekka. Her er det mange butikker for flere av de store teknologiprodusentene og vi så blant annet flere kombinerte Apple- og Huawei-butikker. Vi er litt usikre på om man finner slike i Vesten. Trolig ikke.
Målet for denne reisen var å besøke Huaweis flaggskipbutikk. På veien dit gikk vi også innom en større Honor-butikk – et underselskap av Huawei fra 2013 som i hovedsak består av rimeligere modeller. Der var det dessverre fotoforbud, som i de fleste andre elektronikkbutikker vi kom over, men i Huawei-butikken hadde det blitt ordnet med fototillatelse slik at Eivind fikk slått seg løs. Selve butikkopplevelsen var litt nedslående. Joda, det var en flott butikk, men til å være flaggskipbutikken på hjemmebane virket den litt liten. Spesielt sammenlignet med for eksempel Apple Store og Microsoft Store.
En PC som Eivind har vist spesiell interesse for, er Matebook X, og ITavisen-fotografen var strålende fornøyd med å ta PC-en i nærmere øyesyn. ITavisen var til stede da Huawei viste den frem i Berlin i mai, og vi er ganske spente på å få teste den senere i juni.
Butikkbesøket gikk mot slutten, og før vi reiste tilbake hotellet fikk vi innvilget en drøy time med handling. ITavisen-duoen fikk med seg Eric Nilhmar – redaktøren for den svenske Android-siden SweDroids – på en liten rundtur i Huaqiangbeis butikker. I en av de øvre etasjene i et større kjøpesenter kom vi over det som så ut som en eBay-bedrift. Der var det få kunder, men det satt flust med personer som tilsynelatende satt og loddet kabler og pakket inn ting i ekser. Kanskje er den her den superbillige kabelen din er laget.
Før vi møtte de andre rakk vi også å ta turen innom den nærmeste KFC-restauranten. Eivind hadde snakket om KFC lenge før reisen startet og det var en fornøyd fotograf som endelig fikk sette tennene i en saftig, fritert kyllingburger.
– Altfor høyt
Med sine 442 meter og 100 etasjer er Kingkey Finance Tower, eller bare KK100, kun den nest høyeste bygningen i Shenzhen. Skyskraperen, som består av både kontorer og hotell, må se seg slått av Ping An Finance Centre som måler 555,1 meter (600 meter med antennen) og 115 etasjer.
For undertegnedes del gjorde det ikke stort at vi besøkte skyskraperen som kun er nest høyest. Det holdt i massevis. På ettermiddagen tirsdag tok vi turen til KK100 for å spise middag. Da hadde også den Hongkong-lokaliserte svenske journalisten Johan Nylander og Aftenposten-stringeren Jørgen Lohne møtt opp. Deres reise til Shenzhen hadde blitt utsatt på grunn av været, men de kom akkurat i tide til å være med oss opp i 95. etasje for en nydelig middag.
For å komme til 95. etasje måtte vi først ta turen til 96. og ta trappen ned. Her var det også en ypperlig mulighet til å ta flott utsikts- og landskapsbilder av Shenzhen by, noe vår fotograf utnyttet til det fulle. Selv om Eivind forsikret om at vinduet var flere centimetere tykt eller tynt, holdt Martin seg på trygg avstand fra glasset som skilte ham fra en sikker dag omtrent 400 meter lenger ned.
Etter en relativt, sett med norske øyne, kjedelig dessert de første måltidene, var det gledelig å se at iskrem var å finne på hotellbufeen. Og meg ett glemte man at man satt i 95. etasje. Uansett gikk middagen greit for seg. De største våghalsene valgte sitteplasser nærmest vinduet, mens andre satt seg på «tryggere grunn».
Og så var det over for ITavisens to første dager i Shenzhen i Kina. Dag tre skulle vise seg å bli den mest innholdsrike for da var det duket for tur til Huaweis gigantiske campus. Følg med for mer Kina-stoff de nærmeste dagene.
(Huawei betalte for reise og opphold.)
Annonse
