Prey er et svært god spill som vil glede alle som liker Bioshock, Alien: Isolation og Dishonored-serien.
Prey er et svært god spill som vil glede alle som liker Bioshock, Alien: Isolation og Dishonored-serien.

Annonse


TEST: Prey er årets beste spilloverraskelse

Prey låner heftig fra moderne klassikere og består faktisk prøven. Dette er årets mest overraskende snuoperasjon.

Det beste som kunne skjedd for spillerne
Det trengs en liten forklaring vedrørende utviklingsløpet til denne tittelen som egentlig skulle hatt navnet Prey 2.

Hva skjedde? Jo, 3D Realms skjedde – selskapet som aldri klarte å fullføre Duke Nukem: Forever på en respektabel måte klarte ei heller aldri å følge opp 2006-skyteren sin.

Rettighetene ble derfor solgt til Bethesda Softworks som satte studioet sitt, Arkane Studios på saken (folkene bak Dishonored-serien) for å redde Prey og bruke det de har lært fra de to Dishonored-spillene, men med skrekk i rommet-setting i stedet for britisk aksent og skitne bakgater.

Annonse


Det kan vi våren 2017 konkludere med er en seier for spillerne.

Du kan faktisk dra ut i rommet og sveve til andre deler av romstasjonen.
Du kan faktisk dra ut i rommet og sveve til andre deler av romstasjonen. (Ill.: Bethesda)

Imponerende utført av Arkane
Det er ingenting fra Prey 2006 å finne i 2017-utgaven, hverken teknisk eller kunstnerisk. Det er imponerende at de turte å røre Prey, og enda mer imponerende at de har klart å lage et svært godt spill i samme slengen.

Det eneste som er det samme er at det er et FPS med slemme utenomjordiske skapninger, Arkane ønsket nemlig å skape en spirituell oppfølger til intet mindre enn System Shock.

Når vi velger å nevne Bioshock i stedet, er det fordi mange flere har kjennskap til tittelen, for ikke å snakke om at Prey 2017 nok er nærmere på alle måter 2k og Ken Levines klassiker fra 2007. Fortellerteknikkene er også langt mer moderne, men heldigvis mer dempet enn de fleste moderne titler som holder deg for mye i hånda og har laaange mellomsekvenser.

Spillet er taktisk som Dishonored, og nydelig forlatt og isolert som Bioshock og Alien: Isolation. Akkurat som i Arkanes andre spill lønner deg seg å snike, være på vakt og bruke de korrekte våpnene for oppdraget.

Og du? Utforsk, utforsk og utforsk litt mer når føler du sitter fast.

Låner mye
Det som er overraskende er hvor enkelt det er å kjenne igjen alt de har lånt fra nyere suksesstitler. Du vil nikke gjenkjennende og smile om du har spilt Alien: Isolation, Deus Ex og BioShock.

Arkane har gjort mye av det samme, forteller og designmessig, som 2Ks BioShock fra 2007, og når man attpåtil blir utstyrt med romdress og brekkjern for å slå ihjel “facehuggers”…ja, da skjønner du tegninga og de mange nikkene Arkane gjør ovenfor klassikere mange har kjærlige minner fra.

Spillet låner mye, og det er lite tematisk nytt å finne, men likevel fenger Prey oss en god del. Hvordan?

Det er litt for lite av dette.
Det er litt for lite av dette. (Ill.: Bethesda)

– People will read again!
Jo, fordi Arkane kan dette med å skape det som føles ut som en stor verden. Dette gjør de ikke med ekstra god grafikk eller lyd, men med voksen historie som tar spilleren på alvor i kombinasjon med all lektyren i spillets kriker og kroker.

Har du spilt Dishonored eller Oblivion, spesielt Skyrim, vet du hvor viktig et godt gammeldags manus er. Du lærer nemlig mye om du leser brev, notater og bøker som er ispedd nesten hver krik og krok.

Og akkurat som med en god bok maler hjernen din videre på det du har lest og limer det inn i spillets atmosfære og fremgang, nesten uten at du merker det, og uten at du trenger en råskinn-maskin for å kose deg.

Du bør plukke opp det meste du finner, for det kan resirkuleres. Det resirkulerte materialet plukker du opp og putter i en annen maskin som produserer ammunisjon og våpen for deg. Du må organisere det du har med deg, men det er sjelden det blir stappa i ryggsekken takket være maskinene som nevnt.

Som seg hør og bør i en moderne tittel kan man oppgradere hvor mye man tåler, få superkrefter og en god del andre morsomme ting.

Det er lite som vil overraske deg med våpensamlingen som er mye lik den man finner i alle andre spill, bortsett fra et merkverdig våpen som hjelper deg å overleve branne, elektrisitet og som gir deg den ekstra lille hjelpen for å komme deg videre.

Arkane kan design og arkitektur, det har de bevist med Dishonored.
Arkane kan design og arkitektur, det har de bevist med Dishonored. (Ill.: Bethesda)

Fattig utvalg fiender
Minuset for de som elsker å skyte ting, er at det rett og slett ikke er så mye å skyte etter.

Attpåtil er det for få arter du må hanskes med, men er taktikken feil f.eks. om du prøver å storme med pistolen, er du død på få sekunder. Det vil nok også plage deg et par ganger at du må finne frem til våpen-maskinen ved å backtracke fordi fiendene var litt for vanskelig uten hagle-ammunisjon, men ofte er det faktisk mulig å komme seg videre uten å gjøre dette, men på bekostning av helsepakke-forbruk.

Mange vil kjenne igjen følelsen av at “dette får jeg aldri til, jeg må gå tilbake” som i Dishonored, men likevel klare å komme seg gjennom det på et eller annet vis.

Konklusjon
Prey er et spill som gir færrest knuste tastatur om du lagrer ofte, spesielt i starten, før du skjønner hvordan du best overlever. Misforstå ikke, dette er ikke Dark Souls, men det er nok rollespill-elementer her til å ta det rolig før du skjønner greia.

Det mest merkverdige med Prey er hvor lite lineært det føles, selv om det på mange måter er det. En rekke oppdrag forklares ikke på en logisk måte i det hele tatt og kan være forvirrende, men vi føler utviklerne har gjort det med vilje for å gjøre spilleren desto enda mer stolt når han eller hun finner ut av ting.

Sideoppdragene er også glimrende, det er ikke mye fett å finne i oppdragene, selv om det til tider ble litt for mye leting og frustrasjon når man for hundre gang går inn i samme rom uten å mene det. Likevel klarer man ikke legge spillet fra seg, og da føler vi at spillet fortjener karakter 8 av 10.

+ Involverende atmosfære
+ Smarte oppdrag og brettdesign
+ Tyner mye ut av lite originalitet

– Oppbrukt tematikk
– For lite action
– Til tider for mye leting

Annonse