Hopp til navigasjon Hopp til innhold
For Honor viser at det er plass til noe annet enn skytespill. (Ill.: Ubisoft)

TEST: For Honor er vårens herligste slåsseventyr

Spilltest: Vi har reist til Valhall og tilbake. Igjen og igjen.

For en som ikke er spesielt begeistret for typiske slåsspill, var For Honor en positiv opplevelse da den første alphatestingen startet i fjor.

Fikk du med deg vår test av det fantastiske Horizon Zero Dawn?

For Honor
Faktisk pirret spillet min interesse da det først ble avduket under E3-messen i fjor. I møljen med skytespil som virker å ha stagnert – Battlefield 1 og Titanfall 2 mener jeg er to unntak – er det tøft av Ubisoft å satse på et actionspill der man ikke har skytevåpen eller kan løpe på veggene eller til og med ha jetpack.

Nei, her er det gode, gammeldagse metallsverd og treskjold det går i – uavhengig hvilken fraksjon man velger så klart. Her er vikinger, riddere og samuraier som kjemper på hver sin side i en oppdiktet historie. For meg som nordboer og nylig Vikings-frelst, var det naturlig å velge vikingenes side da jeg først startet spillet.

I For Honor spares det ikke akkurat på noe.
I For Honor spares det ikke akkurat på noe.

Velg din side
Én ting vi ikke fikk testet i verken alphaen eller betaen var historiedelen. Dette er en del jeg anbefaler deg å spille gjennom før du kaster deg ut i flerspillerdelen. For Honor er et spill som krever mye av deg, og det holder ikke å bare trykk løs på kontrollerne for å slakte motspilleren. Nei, det kreves trening og det trenger du mest sannsynlig.

Etter flere år med fred, begynner kampene å blusse opp mellom disse krigerne, og i historiedelen får vi kjempe på alle sidene. Vi starter i nord som ridder der vi først forsvarer et fort mot en annen riddergruppering. Etter en kanskje litt overraskende vending, blir karakteren vår med hærføreren som først angrep oss. Så går ferden videre som ridder, viking og samurai.

Denne vikingen har has på ridderen.
Denne vikingen har has på ridderen.

Alt i alt er enspilleren en ganske grei opplevelse, men se bort fra ting som en dyp og interessant historie og spennende karakterer. Den gir deg i hvert fall en sjanse til å sjekke ut alle karakterene i spillet og, kanskje best av alt:  den har støtte for to spillere i samarbeid. Dette mener jeg at ethvert spill skulle hatt. Det alltid morsommere når man spiller sammen med en annen.Spennende flerspiller
Uansett, det er flerspilleren du kom hit for. Denne sprer seg over tre hovedmoduser: «Duel», her er det én mot én i best av fem kamper, «Elimination» som er noe liknende «Duels» bare med flere spillere, og sist «Domininon», kanskje den mest populære modusen. Her kjemper man fire mot fire med en haug av ikke-spillbare karakterer på hvert lag og målet er om å holde ulike punkter.

I bakgrunnen av denne flerspillerdelen ligger krigen mellom de ulike fraksjonene. Den er satt opp i sesonger og etter hver runde mottar man «war assets» som man kan sette ut på kartet for å hjelpe din fraksjon med å erobre nye områder. Sammenlign det gjerne med RISK bare i et litt mindre format og ikke så avansert.

Selv om man i starten velger en fraksjon, er man ikke låst til den og du kan fritt velge den karakteren du måtte ønske – så fremt du har låst den opp. Opprinnelig så jeg for meg at jeg skulle bli koblet opp mot andre vikinger og sammen slått løs på riddere og samuraier, men her viser det seg at viking, samuraier og riddere kjemper side ved side. Jeg føler at Ubisoft har løst dette på en god måte.

Ved spillets lansering er det totalt 12 karakterer å velge mellom fordelt på disse tre hærene. Disse varierer mellom store, slagkraftige og litt trege til litt raskere, men ikke så kraftige karakterer. Hver og en av dem har også et spesialknep som kan brukes. Man starter med et utvalg karakterer og kan låse opp nye med å bruke «Renown» – spillets valuta – noe du sikkert er kjent med hvis du har spit andre Ubisoft-titler.

På dette feltet føler jeg Ubisoft bommer litt. I Rainbow Six Siege tok det så lang tid å samle nok «Renown» til å låse opp én karakter at jeg til slutt valgte å bla opp med virkelige penger for å låse opp samtlige. Og det er kanskje også det Ubisoft ønsker for det er ikke bare karakterer som kan låses opp.

Nei, det er en drøss med rustninger, emblemer og spesialegenskaper man kan låse opp enten ved å bruke spillets valuta eller altså norske kroner. Ønsker du ikke å bruke lang tid på å samle nok spillvaluta for å ha råd til noe, er det bare å bla opp.

Grafikken i For Honor er slående.
Grafikken i For Honor er slående.

Et kampsystem som krever litt av spilleren
Så kommer det som er selve essensen i For Honor, nemlig det intrikate kampsystemet. Som jeg nevnte tidligere i denne anmeldelsen kan det vært lurt å spille gjennom historiedelen for å bli kjent med spillmekanikkene. Det er også kjekt å benytte seg av de veiledningene som dukker opp i starten av spillet, selv om de der og da kan virke litt kjedelige når man mest har lyst til å skrike «til Valhall» og kaste seg ut i en heftig kamp med én øks i hver hånd.

For det er spesielt én ting i For Honor som er viktig: beregning. I hovedsak har man tre måter å angripe på: til høyre, venstre og ovenfra og ned. Disse er igjen fordelt på hardt og tregt slag samt et litt raskere, men ikke like kraftig, slag. Dette er ikke så fritt som jeg hadde sett for meg, men allikevel fungerer det godt.

Ubisoft har forsøkt å legge til litt realisme i det. Blant annet betyr det at man ikke kan slenge opp en blokk i siste liten og tro at det hjelper. Nei, man må hele tiden være på vakt og prøve å lese hvor angriperen skal angripe. I tillegg er det ikke bare å trykke løs på kontrolleren og håpe det på det beste. Det går sjelden bra. For det første blir spilleren din sliten av dette – husk å ta en pause fra angrepene når du kan – og for det andre er det tidvis enkelt å blokkere eller hoppe unna slike slag som oftest kommer på samme sted.

De små ikke-spillbare fiendene i flerspillerdelen, yter ikke særlig motstand.
De små ikke-spillbare fiendene i flerspillerdelen, yter ikke særlig motstand.

Et vakkert action-spill
For Honor yter for det meste svært godt på Xbox One, men noe betydelig fall i bildefrekvensen ved flere anledninger, og det er faktisk en meget pent spill. Designstilen er litt mørk og grumsete og passer perfekt til denne krigersettingen. Karakterene er detaljerte samtidig som animasjonene er svært gode. Det ser altså meget bra ut.

Dog har jeg opplevd litt hikking under spillingen. Ved flere anledninger har det skjedd at spillere kastes ut av en pågående kamp eller at spillet rett og slett klikker. Dette er dessverre normen ved spillanseringer om dagen – Horizon Zero Dawn er et hederlig unntak – og er heldigvis ting som kan fikses med en programvare- og serveroppdatering. Dette tror jeg i hovedsak skyldes at For Honor har peer-to-peer-tilkobling og ikke dedikerte servere.

For Honor har potensial til å bli en ny suksess for Ubisoft.
For Honor har potensial til å bli en ny suksess for Ubisoft.

Konklusjon
Jeg kan trygt si at For Honor ikke ble det spillet jeg hadde håpet på. De massive og heftige slagene som man så for seg, er i stedet mindre slag med maksimum fire spillere på hvert lag med en haug med enkle bot-er rundt seg.

Dette betyr ikke at det er et kjedelig eller skuffende spill, snarere tvert imot. Kampsystemet er intrikat og det krever tid for å mestre det. At karakterene også er så forskjellige å spille med, er også et stort pluss. Så selv om du mestrer én viking, er det ikke sikkert du mestrer en annen.

Grafikken er helt i toppklasse og her har vi ingenting å utsette på spillet. Ytelsen er for det meste stabil, men kan falle drastisk under krevende forhold. Spillet er testet på Xbox One, og det er mye mulig at det yter bedre på den kraftigere PlayStation 4 eller en spill-PC-

Så langt er det for tidlig å si om For Honor kan bygge seg opp til å bli en ny suksess for Ubisoft, men i dette spillandskapet som er fylt med skytespill er det et friskt pust som mottas med nærmest åpne armer.

Konklusjon: 7/10.

+ Utfordrende spillmekanikker.
+ Godt lydspor.
+ Herlig grafikk og animasjoner.
+ Bra at Ubisoft tør å satse på noe nytt.

– Enkelte bugs.
– Serverne er ikke på topp.
– Usikker på hvor lenge det vil engasjere.

Stikkord: forhonor, Spill, Tester