Hopp til navigasjon Hopp til innhold
Horizon Zero Dawn er moro fra start til slutt. (Ill.: Sony Interactive Entertainment)

TEST: Du er bare nødt til å spille Horizon Zero Dawn

Spilltest: En ny PlayStation-kjempe er født.

Guerilla Games har i lang tid vært en trofast spillutvikler for det som nå heter Sony Interactive Entertainment, og i en årrekke har de lansert nyheter i Killzone-serien til ulike PlayStation-konsoller. Flere av dem har fått særdeles god respons fra spillpresse og spillere generelt, men deres lanseringstittel (Killzone Shadow Fall) var for flere en nedtur i en ellers god spillserie.

Horizon Zero Dawn
Nå har de kastet fra seg skytevåpnene, i hvert fall de mest avanserte av dem, og er i stedet aktuelle med action-rollespillet Horzon Zero Dawn. Et spill undertegnede har hatt store forventninger til. En liten avsløring før vi kommer helt i gang: Guerilla Games leverer varene.

Mange har stilt spørsmål ved om spillutvikleren er i stand til å levere en god, engasjerende og dyp historie. Det har de nå bevist at de klarer.

Vi kastes inn i det og møter på jenta Aloy og mannen Rost. Moren til Aloy er forsvunnet og det er Rost som har i fått oppgave å passe på denne mystiske jenta. Begge er utstøtt av Nora-stammen som er den dominerende i området der Aloy og Rost holder til. De andre barna får hverken prate eller leke med henne – noen svarer også med å plage lille Aloy.

La oss spore litt av her for det er én ting som ikke kan sies nok om Horizon Zero Dawn: Det er et helt nydelig spill. Grafikken er utsøkt, og stemningen i verdenen er likeså. Faktisk tok det ikke mange sekundene fra introduksjonsvideoen startet til jeg sendte en melding til redaksjonen for å skryte av det visuelle. Helt enestående.

I Horizon-verdenen møter vi på mekaniske dinosaurer.
I Horizon-verdenen møter vi på mekaniske dinosaurer. (Ill.: Sony Interactive Entertainment)

Tilbake til historien. I denne verdenen befinner det seg også noen roboter(dinosaurer) av ulike typer – Sagtann, Springer og Speider er de første man møter på. Disse er ikke helt snille og det er best å holde seg på avstand eller snike seg rundt dem. For all del, man kan også drepe dem. Ingen sak for lille Aloy, det. Én dag faller hun ned i en robotgrotte – et sted hun absolutt ikke får gå – og under en oppdagelsesferd der kommer Aloy over en øreinnretning som avslører ting om venner og fiender når hun har den på seg.

Rost er mildt sagt ikke begeistret over dette leketøyet, helt til en dag Aloy viser hva det er godt for.

Trener for å bestå provet
Jenta er som sagt utstøtt av stammen og hun vet ikke hvem moren er og hvorfor eller hvordan hun forsvant. Men det finnes en mulighet til å avdekke sannheten. Hun må bestå provet. Dette er en felles samling for ungdommer der alle som består provet blir såkalt fryktløs. Ikke-stammemedlemmer kan være med og hvis de klarer utfordringen blir de en del av stammen.

Etter noen år med trening, og Aloy er omsider blitt voksen, tar hun og Rost turen til Moderhjertet – hovedstaden i landsbyen – for å delta på provet. Her skilles også veiene til de to, kanskje for siste gang.

Historien drar likheter med Ravneringene-bøkene til Siri Pettersen. Der møter vi også på en litt utstøtt og annerledes jente, hvis navn er Hirka, som blir tatt vare på av en mann som ikke er faren hennes. Hirka drar til Ritet, noe liknende provet, for å vise at hun er en del av resten der og at hun klarer å «favne». Er du glad i fantasibøker, bør du gi Odinsbarn, som er første bok i serien, en sjanse. En liten avsporing der, altså.

Jeg skal ikke avsløre for mye av historien, men etter at provet er ferdig skjer det noe dramatisk som snur opp på hverdagen til Aloy.

Her trenes det til provet.
Her trenes det til provet. (Ill.: Sony Interactive Entertainment)

Varierende oppdrag
Spillmarkedet har ikke akkurat mangel på åpen verden-spill, og det er ikke bare-bare å komme inn i et marked som består av etablerte og kritikerroste serier som Grand Theft Auto, Far Cry, Tomb Raider for å nevne noen, men Horizon Zero Dawn gjør seg verdig. Jeg fikk litt Tomb Raider-vibber av det, kanskje blandet med litt Enslaved: Odyssey to the West. Sistnevnte en perle av et spill jeg gjerne skulle sett en oppfølger til.

Tomb Raider-likhetene er kanskje der med at en kvinne har hovedrollen, men også at settingen er mye av den samme. De er begge på jakt etter å oppdage nye hemmeligheter, de er nysgjerrige, smarte og ikke redde for å ta frem pil-og-buen.

Her gjelder også å være taktisk når man går frem. Noen ganger er det bedre å snike seg forbi fiendene enn å angripe dem. Heldigvis kommer øretingen til Aloy nytte flere ganger. Den er faktisk i stand til å identifisere ruten til robotene – altså hvilken rute de patruljerer i – og da er det bare å vente på at det skal bli klart til å snike seg videre. Øretingen kan også avsløre hvor på kroppen fiendene er sårbare.

Ønsker man en avsporing fra hovedhistorien, er det en haug av sideoppdrag å ta seg av. Disse er i stor grad svært varierende og gjør det mulig å utforske historien til denne mystiske og spennende verdenen vi befinner oss i. Her kan man oppdage dagbøker, finne gamle dagbøker og se videoklipp som avslører mer av hemmelighetene til stammene.

Ellers er det bare å vandre rundt og nyte de vakre omgivelsene.

Nok av våpen
Ettersom dette er action-rollespill kan du også forvente deg oppgraderinger og ulike egenskaper. Man får etter hvert tilgang på et bredt arsenal av våpen, og det som er gøy her er at man kan trene på bruken av hvert enkelt av dem. For eksempel får man tidlig tilgang på et våpen som skyter snubletråder som gir strøm til de uforsiktige som går på den. Usikker på hvordan man bruker den på mest mulig måte? Da er det bare å gå til oppgragsmenyen og starte veiledningsoppdraget. Kjekt!

Under oppgraderingene kan man låse opp nye egenskaper til Aloy. En av dem kan for eksempel gjøre henne bedre til å snike seg rundt, mens en annen gjør at helsedrikken er mer effektiv. Dette er vi også vant til å se hva liknende spill.

Noen ganger er det best å liste seg på tå.
Noen ganger er det best å liste seg på tå. (Ill.: Sony Interactive Entertainment)

Konklusjon
Det er altfor tidlig å si, men årets spill kan ha blitt lansert allerede i mars. Horizon Zero Dawn gav meg den samme gode følelsen som jeg hadde da jeg for en tid tilbake koste meg med Rise of the Tomb Raider på Xbox One.

Stemningen i spillet er på topp. Det samme er det visuelle, og musikken – ikke minst. For en vakker musikk. Bland dette med en engasjerende historie og varierende og utfordrende oppdrag, så har man definitivt en vinner.

Spillet ble testet på en PlayStation 4 Pro og det ser nok hakket bedre ut på den konsollen, men ut ifra rapportene er det også rimelig godt og stabilt på standardkonsollen.

Faktisk sliter jeg litt med å finne noe negativt om spillet. Selv om jeg har sansen for Rost, blant annet det flotte skjegget, og stemmeskuespilleren hans, blir jeg ikke helt overbevist av den generelle prestasjonen. Det er litt varierende. I tillegg er ikke historien like god gjennom hele spillet. Det begynner ganske bra før det får en liten nedtur midt på mens det avslutningsvis tar seg godt opp igjen. Enkelte sideoppdrag kan også føles litt langdryge og repeterende.

Summa summarum er at Horizon Zero Dawn du absolutt bør sjekke ut, enten du liker action-rollespill eller ei.

Karakter: 9/10.

Stikkord: horizonzerodawn, playstation, Spill, Tester